Sykehotell i særklasse

Ønsket om å styre helseressursene best mulig har svekket det politiske gangsynet, skriver Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I striden om det påbegynte sykehotellet ved Radiumhospitalet er rollene i det forenklede folkeeventyret for lengst besatt. Hanne Harlem er den onde heks som ikke har ønsket at kreftsyke og deres pårørende skal få gode overnattingsmuligheter i nærheten av der de behandles. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen, entreprenør Arthur Buchardt og investor Petter Stordalen har sikret seg rollene som heltene som prøver å redde de syke. Siv Jensen vil drepe heksa Harlem (med et mistillitsforslag), mens Buchardt og Stordalen vil bygge sykehotellet og hjelpe den hjelpeløse staten med finansiering. Høyt oppe i regjeringsborgen sitter helseminister Sylvia Brustad og ser hvordan hennes lojale undersåtter får problemer i møte med penge- og replikksterke motstandere. Ikke bare har hun ansvaret for en sak som nesten ikke lar seg forklare. Hun har også den mektige hæren av hvitkledde leger mot seg.

Noen ganger blir sakene så enkle, selv om de ikke er det. De som er i stand til å fortelle historien på den beste måten vil ofte få rett. Det er slikt gode kommunikasjonseksperter hjelper til med. Og av og til er historiene enkle. Politikerne er selv mestere i å gripe essensen i en sak og skjære igjennom. I denne saken har viljen til styring og korrekt saksbehandling vært prioritert så høyt at det har svekket det politiske gangsynet. Styringsbyråkratene har utfordret folket, men har møtt en så sterk bølge av protester at de må bøye av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne saken begynte for lenge, lenge siden. Av styredokumenter fra Rikshospitalet framgår det at tankene om et sykehotell er behandlet av det gamle Radiumhospitalets styre så tidlig som i 2004. Året etter ga styret ved sykehuset direktøren klarsignal til å jobbe videre med saken. I 2006 søkte man og fikk godkjenning fra Plan og bygningsetaten i Oslo kommune. I 2007 gikk det ut anbud på entreprisen på bygget. Samme år slo Helse Sør og Helse Øst seg sammen og ble det fusjonerte Rikshospitalets og Radiumhospitalets overordnede myndighet. Etter dette sendte sykehuset en finansieringssøknad til nystiftede Helse Sør-Øst. Før denne ble behandlet inngikk Rikshospitalet og Radiumhospitalet kontrakt med selskapet PEAB om prosjektets første fase.

Så begynte det å butte. Regionen nølte med godkjenningen. Samtidig ble det klart at store verdier ville gå tapt dersom prosjektet måtte avvikles. I januar i år ga direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst beskjed om at prosjektet skulle stoppes umiddelbart. Dermed startet striden som endte med sykehusdirektør Åge Danielsens avgang. Begrunnelsen var at han hadde tatt seg til rette og handlet i strid med vedtatte retningslinjer.

Etter Danielsens avgang trodde mange at sykehuset under ny ledelse ville få lov til å fortsette prosjektet. Det er tross alt lagt ned mange millioner kroner, og PEAB har varslet erstatningskrav på 28 millioner. Dessuten er det gjort beregninger som viser at et sykehotell i egen regi på toppen av stråleterapibygget vil redusere sykehusets kostnader med flere millioner kroner årlig, målt mot leie av ordinær hotellplass. Men nei. Midt i april setter styreleder i Helse Sør-Øst, Hanne Harlem, foten ned. Prosjektet kan ikke prioriteres innenfor regionens tilmålte investeringsrammer. Det er mange andre gode formål som står foran i køen.

Ikke minst vil det påbegynte sykehotellet forkludre den igangsatte hovedstadsprosessen. Den skal ende med en bedre arbeidsdeling mellom de eksisterende sykehusene i Oslo. Man vil samlokalisere spisskompetanse og unngå uhensiktsmessig konkurranse om pasienter. Det vil frigjøre sykehusarealer som kan egne seg som sykehotell. Sykehotellet på Radiumhospitalet står litt i veien for disse planene.

Dette kan forstås, om man er riktig velvillig. Men det er ikke folk flest. Derfor ligger det nå an til at Helse Sør-Øst finner en løsning på problemene. Enten ved at noen av forslagene fra private investorer som kommer innen fristen i kveld er mulige å realisere, eller ved at helseregionen sjøl tryller fram statlige midler til å videreføre prosjektet. Man har innsett at det ikke er godt for noen å kaste bort 30-40 millioner kroner som en nedrigging kan bety. Det rare er at denne forståelsen satt så langt inne.