Kampen for lokalsykehuset

Sykehusdødens Høie pris

For regjeringen var det nødvendig effektivisering. For Rjukan var nedleggelsen av sykehuset starten på et politisk jordskjelv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RJUKAN (Dagbladet): Høyre-leder Bjørn Sverre Birkeland i Tinn, bestemte seg en vårdag i 2014, rett etter at helseminister og partikollega Bent Høie (H) underskrev dødsdommen til lokalsykehuset i Rjukan:

Nå var han ferdig med Høyre.

Så stilte han til valg for Senterpartiet, gjorde et brakvalg, og rappet ordførerklubba fra sitt gamle parti.

- Når Høyre, med sin liberale ledelse sentralt, er blitt så til de grader sentraliseringskåte, kom jeg til et punkt hvor jeg ikke kunne være med på det lenger. Det toppet seg da Høie stakk oss i ryggen, sier Sp-ordføreren.

SKIFTET PARTI: Ordfører Bjørn Sverre Birkeland var tidligere Høyre-mann. Etter sykehusnedlegeglsen ble han senterpartist. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SKIFTET PARTI: Ordfører Bjørn Sverre Birkeland var tidligere Høyre-mann. Etter sykehusnedlegeglsen ble han senterpartist. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Høyre mistet to mandater i kommunestyret i lokalvalget i 2015.

Frps lokallag ble lagt ned, og KrF klarte ikke lenger å stille liste.

I tillegg mistet rundt hundre personer jobbene sine ved sykehuset. Folketallet gikk ned med åtti personer året etter, noe som ifølge ordføreren trolig henger sammen med nedleggelsen.

BARE 11 ÅRSVERK IGJEN: Bare en poliklinikk med røntgen og 15 sykehusansatte ble igjen da akutt- og døgnfunksjonene forsvant. Totalt er det snakk om drøyt elleve årsverk. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BARE 11 ÅRSVERK IGJEN: Bare en poliklinikk med røntgen og 15 sykehusansatte ble igjen da akutt- og døgnfunksjonene forsvant. Totalt er det snakk om drøyt elleve årsverk. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Vi har mistet både tryggheten vår, og viktige kompetansearbeidsplasser, sier ordføreren.

Ikke lenger sykehus

Sykehuset ble bygd i Norsk Hydros storhetstid, høyt opp i lia, slik at pasienter skulle få oppleve sol i dalføret hvor sola bare skinner halve året.

For bare to år siden yret det av leger og pasienter.

Nå er det blitt et spøkelseshus. Bare en poliklinikk med røntgen og drøyt elleve årsverk ble igjen da akutt- og døgnfunksjonene forsvant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BITTER: Sykepleier Åsne Linnerud sto i front for opprøret i Rjukan. Hun jobbet i sykehuset i 30 år, blant annet som klinikkleder. Nå jobber hun i samme bygg, på den kommunale legevakt- og rehabiliteringstjenesten i Rjukan kommune. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BITTER: Sykepleier Åsne Linnerud sto i front for opprøret i Rjukan. Hun jobbet i sykehuset i 30 år, blant annet som klinikkleder. Nå jobber hun i samme bygg, på den kommunale legevakt- og rehabiliteringstjenesten i Rjukan kommune. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Mange sier at vi må prøve å glemme sykehusnedleggelsen, men hvordan glemmer du egentlig noe som rammer folket som bor her hver eneste dag?, spør sykepleier Åsne Linnerud.

Hun jobbet her i 30 år mens det fortsatt var sykehus. Nå tråler hun tomme korridorer på oppdrag fra Tinn kommune, som har overtatt deler av bygget.

Hun mener innbyggerne har fått et mye dårligere tilbud enn før.

SPØKELSESHUS: Sykehusbygget omtales som et spøkelseshus med sine tomme korridorer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SPØKELSESHUS: Sykehusbygget omtales som et spøkelseshus med sine tomme korridorer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Det har vært en katastrofe på så mange måter, ikke bare for tryggheten i befolkningen. Det sviket vi har blitt utsatt for har gjort noe med tilliten til politikerne. Vi har tapt så mye mer enn bare et sykehus, sier sykepleier Linnerud.

Hun er fortsatt bitter på helseminister Bent Høie, som aldri satte sin fot i Rjukan i den opprivende prosessen.

- Vi advarte mot at vi ville bli annenrangs borgere, så ble vi annenrangs borgere, og så ble det stille, oppsummerer hun.

STUET SAMMEN: På flere rom i det nedlagte sykehuset er gamle møbler fra sykehus-tiden stuet sammen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
STUET SAMMEN: På flere rom i det nedlagte sykehuset er gamle møbler fra sykehus-tiden stuet sammen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Store avstander

Fossene kaster seg ned dalsidene i Rjukan som hvite trollmannskjegg.

Om vinteren fryser de til – og blir et yndet reisemål for isklatrere og turister fra hele verden.

Før kunne 42 000 innbyggere og hyttefolk i Tinn, Vinje og Tokke få hjelp på sykehuset i Rjukan hvis klatreøksa glapp.

Nå må de reise til Notodden eller Skien. Det er «bare» en time unna det nærmeste sykehuset hvis du bor i kommunesenteret Rjukan.

Bor du mer grisgrendt, slik mange av innbyggerne i Tinn, Vinje og Tokke gjør, blir reiseveien lengre.

- Tinn kommune i areal er nesten større enn Vestfold fylke, mens Vinje faktisk er større enn Vestfold. Det er altså snakk om enorme reiseveier til sykehus nå, fra en time til to og en halv time. Det er lang tid hvis det er noe akutt, sier ordfører Bjørn Sverre Birkeland.

Det har Asbjørn Bjørnstad (59) fått kjenne på kroppen.

Da han fikk akutte magesmerter denne våren, måtte han sendes med ambulanse til Notodden, og deretter til Skien.

- Hadde det vært sykehus her fortsatt, kunne de ha operert meg her, eller i alle fall undersøkt eller stabilisert meg. Jeg hadde i alle fall sluppet å bli sendt som pakkepost rundt i halve Sør-Norge først! Nedleggelsen av sykehuset i Rjukan gjør selvsagt at du føler deg mye mindre trygg enn før, sier Bjørnstad, som lider av en kronisk tarmsykdom.

Den skjebnesvangre kvelden var det til alt hell en ambulanse i nærheten.

Det er ingen selvfølge - for etter klokka 20 om kvelden skal det bare være en ambulansebil i Tinn kommune, og den kan være opptatt.

Denne dagen ligger tåka tett over Rjukan, som et kvelende hvitt tak over en kabelgrøft, men noen dager smyger sterke kastevinder seg mellom fjellsidene.

Der slynges den mellom fjellsidene til den øker i styrke og – forteller ordføreren – skaper problemer for luftambulansen.

Den er altså heller ikke noe pålitelig alternativ, påstår ordføreren.

–Flere ganger klarer de ikke å lande her. Når tiden teller kan vi ikke basere seg på luftambulanse mellom fjellene her, sier Birkeland.

FERSKT: Det er fremdeles skiltet til sykehuset som ble nedlagt for to år siden. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FERSKT: Det er fremdeles skiltet til sykehuset som ble nedlagt for to år siden. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

I sin tid ble det brukt halvannet statsbudsjett på å bygge de kunstig anlagte byene Rjukan og Notodden, som Norsk Hydro anla for å bygge opp industrisamfunn rundt Rjukan-fossen og Tinnfoss.

Noen av landets fremste motstandsmenn vokste opp her.

I dag er det Oslo-eliten og helsebyråkratene som er fienden – og det eneste politiske partiet som kjemper for at sykehuset skal gjenoppstå er Senterpartiet, som glitrer på målingene i Telemark to uker før valget.

Ett av to

Sykehuset i Rjukan er ett av bare to sykehus i hele landet som er lagt ned av denne regjeringen, og ble besluttet stengt før helseminister Bent Høie rakk å legge fram sin Nasjonal sykehusplan.

Det synes ordføreren er ekstra surt, siden alle andre lokalsykehus i landet er blitt reddet gjennom planen.

–Hvis det bare ikke hadde blitt hastet gjennom, tror jeg også vårt sykehus hadde fått overleve, for det kunne like gjerne vært Odda eller Tynset som ble lagt ned som sykehuset her, sier ordføreren, som også leder Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus.

IKKE FORNØYD: Asbjørn Bjørnstad (59) mener han hadde fått bedre hjelp hvis sykehuset i Rjukan fortsatt eksisterte. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
IKKE FORNØYD: Asbjørn Bjørnstad (59) mener han hadde fått bedre hjelp hvis sykehuset i Rjukan fortsatt eksisterte. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
STYRKET: Ambulansetilbudet i Rjukan ble styrket etter nedleggelsen, men ordføreren er fortsatt ikke fornøyd. Bildet viser en ambulanse som passerer i Rjukan sentrum. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
STYRKET: Ambulansetilbudet i Rjukan ble styrket etter nedleggelsen, men ordføreren er fortsatt ikke fornøyd. Bildet viser en ambulanse som passerer i Rjukan sentrum. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

«Vi gir oss aldri», sto det på plakatene tinndølene demonstrerte med i 2014. I dag protesterer de fortsatt, i det stille.

- Innbyggerne står i kø for operasjoner på Hønefoss eller i Oslo, heller enn å la seg operere på Notodden eller Skien. Fastlegene må nesten tvinge folk dit. Da jeg selv ble dårlig i vinter ga jeg fastlegen beskjed: Du sender meg ikke til Notodden!, sier ordføreren.

Distriktopprøret

Del 10: Rjukan

FÅR KRITIKK: Helseminister Bent Høie (H) får kritikk for nedleggelsen av sykehuset i Rjukan. Her er han fotografert under EAT-konferansen i 2016. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FÅR KRITIKK: Helseminister Bent Høie (H) får kritikk for nedleggelsen av sykehuset i Rjukan. Her er han fotografert under EAT-konferansen i 2016. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer