- Sykehusene har for liten kapasitet til en slik pandemi

Eksperter har undersøkt hva som kan skje om katastrofen inntreffer.

FORUTSETNINGENE: Her er forutsetningene for pandemi-scenarioet DSB har evaluert ut ifra. Foto: Heiko Junge / SCANPIX / Faksimile DSB
FORUTSETNINGENE: Her er forutsetningene for pandemi-scenarioet DSB har evaluert ut ifra. Foto: Heiko Junge / SCANPIX / Faksimile DSBVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag har direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) levert sin rapport om 14 katastrofer som kan ramme Norge, der de vurdere om myndighetene kunne ha taklet dem. Til sammen er det 17 scenarioer.

Rapporten har fått navnet «17 katastrofer som kan ramme Norge - Nasjonalt risikobilde 2013».

- Dette er hendelser vi må jobbe for å unngå, men samtidig være klar til å håndtere om de skulle inntreffe, sier direktør Jon A. Lea i DSB, i en pressemelding.

Store konsekvenser Dette er katastrofehendelser som har lav sannsynlighet, men som vil ha svært store konsekvenser om de inntreffer.

- Nasjonalt risikobilde gir ikke en komplett oversikt over risiko i det norske samfunnet, men et bilde av noen mulige verstefallsscenarioer. Risikobildet kommer til å bli komplettert og videreutviklet i årene som kommer, står det på DSBs nettsider.

For å lese alt om de tenkte scenarioene, så kan du finne rapporten på DSBs nettsider. Her er en oppsummering av konsekvenser og sårbarheter:

Det er påpekt svakheter ved scanario 1b. «Langvarig strømrasjonering», 2. «Flom på Østlandet», 3b. «Kvikkleireskred i by», 4. «Pandemi i Norge», 6. «100-års solstorm», 8b. «Brann på oljeterminal i by» og 14. «Cyberangrep på finansiell infrastruktur».

De fleste punktene er vurdert ut fra det de kaller «verstefallsscenarioer».

Naturkatastrofer
1. Ekstremvær
a) Storm i indre Oslofjord
Kraftige stormer og orkaner er den typen ekstremvær som forårsaker størst skader i Norge. Rapporten peker også på at kraftforsyningen er sårbar for stormer, og at en rekke infrastrukturer og samfunnsfunksjoner er avhengig av kontinuerlig strømtilførsel. Problemer med kraftforsyningen vil derfor føre til store utfordringer for samfunnet.

b) Langvarig strømrasjonering
Konsekvensene er vurdert som store, spesielt for økonomien og samfunnsstabiliteten. Det kan også medføre at liv vil bli tapt, og manglende oppvarming innendørs kan være en fare for utsatte grupper på vinterstid.

SÅRBARHET:
- I dette scenarioet rammes husholdninger og næringsliv ikke bare av strømbortfallet, men også av at telefoni og datakommunikasjon settes ut av funksjon. Dette skaper problemer for eksempel for kommunikasjon mellom nød- og redningsetatene og bruk av betalingsterminaler og drivstoffpumper. Transportsystemet vil rammes ved at styrings- og signalsystemer får problemer.

2. Flom på Østlandet.
Samfunnskonsekvensene er vurdert som middels store. Det vil true liv og helse og økonomi, og det vil bli store skader på kritisk infrastruktur, og føre til en viss sosial uro.

SÅRBARHET:
- Dimensjonering av flomsikre voller i forhold til ekstraordinært store flommer, for eksempel i Gudbrandsdalen, hvor en stor flom vil ramme byer og tettsteder. Erfaring viser for lite kapasitet.

- Sykehusene har for liten kapasitet til en slik pandemi

3. Skred
a) Varslet fjellskred i Åkneset
Skred er blant de naturfarer som tar flest menneskeliv i Norge. Ifølge rapporten har rundt 1100 mennesker mistet livet i skred siden 1900. Rapporten peker på at menneskelig aktivitet og inngrep i terrenget kan påvirke skredfaren og utløse skred.

Skred kan føre til at «liv går tapt, skader på bygninger, skader på natur og miljø og brudd i kritisk infrastruktur knyttet til transport, strøm og økonomi, som igjen kan medføre økonomiske tap for næringslivet og samfunnet generelt», heter det i rapporten.

b) Kvikkleireskred på Bakklandet, Trondheim
Konsekvensene blir vurdert som generelt store. Det truer både liv og helse, natur og miljø, økonomi og samfunnsstabilitet.

SÅRBARHET:
- Dekkende beredskapsplaner for større kvikkleireskred i utsatte byer, som inkluderer rutiner for bruk av geologisk kompetanse i akuttfasen og varsling og evakuering av befolkningen. Planen må også omhandle en eventuell flodbølge og flom i etterkant av skredet, og være gjenstand for øvelser.

4. Pandemi i Norge
Konsekvensene er store. «Omfanget av helsemessige konsekvenser vil fære førende for samfunnsmessige konsekvenser for øvrig.»
De indirekte konsekvensene er sykefravær, mangelfull offentlig transport, skader på strømforsyningsnettet som ikke blir reparert og dårligere behandlingstilbud for andre sykdommer. Dette skaper uro og frykt, konkluderes det i rapporten.

SÅRBARHET:
- Behanlingskapasitet på sykehusene i tilfelle en alvorlig pandemi, som kan føre til mer enn 35 000 sykehusinnleggelser der 10 000 av disse trenger intensivbehandling. Utilstrekkelig kapasitet i dag.

5. Tre samtidige skogbranner
Den mest brannfarlige tiden på året er våren og forsommeren, da skogbunnen ennå er dekket av knusktørre og lettantennelige døde planterester fra forrige vekstsesong, slår rapporten fast. Utvalget har gjennomført en risikoanalyse av et konkret «verstefallsscenario» - tre skogbranner samtidig.

«Dette forventes å inntreffe en gang i løpet av 100 år, det vil si at sannsynligheten er 1 prosent for at det inntreffer i løpet av et år» heter det i rapporten. Det er først og fremst natur og miljø som trues av skogbranner, ikke mennesker.

6. 100-års solstorm
I rapporten står det at det antas at det kan inntreffe en stor solstorm i løpet av solas aktivitetssyklus på 11 år. At en solstorm av den størrelse som er regnet med her inntreffer forventes å skje en gang i løpet av 100 år.
Konsekvensene er først og fremst forstyrrelser i satellittsignaler og strømutfall, som igjen kan gi konsekvenser for andre områder.

SÅRBARHET:
«Solstorm kan føre til forstyrrelser i satellittsignaler og det analyserte scenarioet viser blant annet navigasjonssystemers avhengighet av presisjon i disse signalene. Solstorm kan også føre til strømbortfall som igjen fører til svikt i kommunikasjonssystemer»

7. Langvarig vulkanutbrudd på Island
Rapporten peker på at Norge kan rammes av utbrudd fra flere ulike vulkansystemer, men at det først og fremst er utbrudd på Island som vil få konsekvenser for Norge. Hvis det skulle oppstå langvarige vulkanutbrudd på Island vil dette først og fremst true liv og helse, økonomi og samfunnsstabilitet. «Gjennom bortfall av inntekter antas utbruddet først og fremst å påvirke aktører i norsk luftfart og reiselivsnæringen. Scenarioet vil også medføre økonomiske kostnader for både helsevesenet og skipsfarten» står det i rapporten.

Ulykker 8. Farlige stoffer
a) Gassutslipp på industrianlegg
De umiddelbare konsekvensene er relativt store, står det i rapporten, men de langsiktige er begrensede. Først og fremst er det økonomi og liv og helse som vil bli rammet. Vær og vind vil spille en rolle knyttet til hvor mange mennesker som blir syke av gassutslipp.

- Sykehusene har for liten kapasitet til en slik pandemi

b) Brann på oljeterminal i by
Det er vurdert at konsekvensene av dette er små, og det vil først og fremst true økonomi. Skader på anlegg, opprensing, reparasjoner og forsterkning vil medføre store kostnader. Det kan også forekomme brann- og røykskadde, og et betydelig antall mennesker med kroniske luftveissykdommer, for eksempel kols og astma, kan bli syke, og i noen tilfeller dø av røykskadene.

SÅRBARHET:
- Her bidrar tett lokalisering av flere svært brennbare objekter, som tankskip og bensintanker, til at en brann raskt forplanter seg. Det var ikke pålitelige barrierer mellom objektene som forhindret en brannspredning.

9. Skipskollisjon på Vestlandskysten
Natur og miljø og økonomi er de områdene som først og fremst blir rammet. Utslipp kan føre til langtidsskader på natur og miljø. Sjøfugl, kystfisk, verneverdige kulturminner og miljøsårbare områder rammes spesielt.

10. Atomulykke på gjenvinningsanlegg
I et slikt scenario vil liv og helse og natur og miljø bli rammet. Flere hundre vil kunne dø i tiårene etter hendelser, først og fremst som følge av en økning i antall krefttilfeller. Det kan også bli misdannelser på foster. Det forventes at mobilnettet blir overbelastet og kollapser så snart det blir kjent at atomnedfall er på vei mot Norge, dette kan være i dagevis.
Det vil også bli nedslakting av dyr, destruering av melk o.l. Tiltakene vil være påkrevd i flere tiår.

11. Olje- og gassutblåsning på borerigg
Rapporten peker på at dette scenariet først og fremst vil true miljøet, naturen og økonomien. I tillegg mener de at scenariet vil skape sosial uro. Det vil også kreve menneskeliv, og flere skadde. En betydelig mengde olje vil nå kysten, og det er uunngåelig at miljøsårbare områder berøres.

Tilsiktede hendelser 12. Terrorangrep i by
E-­tjenesten, NSM og PST skriver i sin samordnede trussel­ og sårbarhetsvurdering for 2013 at vi står overfor et mer uoversiktlig trusselbilde.
De samfunnsmessige konsekvensene vurderes som store sammenlignet med øvrige konsekvensvurderinger. Det vil først og fremst true liv og helse, og samfunnsstabilitet gjennom sosial uro.

13. Strategisk overfall - krigslignende handlinger på norsk jord
De samfunnsmessige konsekvensene av det gitte scenarioet vurderes samlet sett som svært store. Det vil først og fremst true samfunnsverdiene økonomi, samfunnsstabilitet, styringsevne og territoriell kontroll. Her peker rapporten også på sykehus sin kapasitet til å ta i mot store mengder pasienter. De skriver at sykehus kan gå tom for medikamenter. En slik situasjon kan også føre til matmangel, der tettsteder er mest sårbare, dels fordi «det ikke lengre finnes beredskapslagre, dels fordi privathusholdningene ikke har mat for en lengre periode»

14. Cyberangrep på finansiell infrastruktur
SÅRBARHET:
«Hvis man lykkes med å plante et virus med bestemt karakteristika i datasystemet til en bank, så kan det raskt spre seg via felles elektroniske systemer til andre banker. Potensialet for å ramme flere store banker samtidig er derfor til stede, og dette kan føre til store økonomiske tap og kaos»

Dette er det tredje årlige bildet av den nasjonale risikoen som DSB har utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

- Sykehusene har for liten kapasitet til en slik pandemi