Sykehusenes inntekter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

• Riksrevisjonen gir kodingen av pasientdiagnoser i norske sykehus det glatte lag. I forrige uke la den fram sine funn etter å ha gjennomgått materialet fra helseforetakene. Revisjonen er klinkende klar i sin konklusjoen: Helseforetakenes ledelser og styrer ivaretar ikke sitt ansvar når det gjelder å sikre at kodingen av pasientdiagnoser holder tilfredsstillende mål.

• Det er mange problemer som oppstår når kodingen er mangelfull. Det har følger for den enkelte pasient fordi feil koding også betyr at han eller hun har fått feil diagnose. Statistikk blir feilaktig slik at planleggingen for framtidige behov i sykehusene gjøres på sviktende grunnlag. Det betyr dessuten at medisinsk forskning ikke kan stole på tallene fra foretakene.

• Men det verste ved svikten i systemet er at sykehusenes inntekter blir skjev i forhold til den reelle aktivitet. Tidligere var 60 prosent av inntektene knyttet til det som nå også i helsevesenet kalles produksjon. Det er dette som heter innsatsstyrt inntekt. Nå er andelen redusert til 40 prosent, mens rammebevilgninger sørger for resten. Men med feilkoding av diagnosene oppstår feil betaling fordi staten betaler ulikt for ulike diagnoser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer