Sykehusreform og kritikk

Dagbladet har fokusert på «sykehusreformen» (10. desember). Temaene har vært byråkrati, topptunge organisasjoner og lønnsadel i offentlig sektor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kritisk søkelys på forvaltning er svært nødvendig. Avdekking av mulig vanstyre er en av flere mekanismer for å sikre offentligheten innsyn. Det inntrykk som forsøkes skapt av sykehusreformen, med ovennevnte fokus, er imidlertid grovt fortegnet.

Etableres det et stort byråkrati i regional helseadministrasjon? I antall skjer en reduksjon av årsverk til styring og ledelse av spesialisthelsetjenesten. La oss bruke Helse Nord RHF som eksempel. Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner meldte inn 90 årsverk med sykehus relaterte saker som hovedvirke. Regional administrasjon i Bodø får omlag 30 stillinger. Overordnet ansvar for styring og ledelse vil være hovedfunksjonen. Å bidra til at nord-norsk helsetjeneste får tilstrekkelig med ressurser, og da særlig fagpersonell i en sektor hvor kreftene som virker sørover er sterke, vil og være viktig. Medarbeidere fra fylkeskommunene, som ikke får stilling i den regionale administrasjon, går inn i helseforetakene eller fortsetter i fylkeskommunal administrasjon. Noen tar utdanning eller går over i annet arbeid. Ingen går ut i arbeidsledighet før jul. En slik omstillingsavtale er det ulike syn på. I gjennomføring av reformen bidrar den til at omstillingen kan skje på en rask og smidig måte.

Topptung?

Blir den regionale administrasjonen «topptung»? Helse Nord RHF er ansvarlig for bruken seks milliarder kroner og tjenestetilbud til 450 000 mennesker. Det er 10 000 ansatte. Ansvaret for ledelsen er komplett, som et AS, bortsett fra at foretakene ikke kan gå konkurs. Det er opprettet fire stillinger på direktørnivå samt administrerende. Det erstatter tre fylkeshelsesjefer og en rekke mellomlederstillinger i fylkeskommunene. Det er ingen grunn til tro at dette er særlig mer enn det som er vanlig i så store organisasjoner på «konsernnivå».

Lønnsadel?

Så til spørsmålet om «lønnsadel». 1 million kroner er avlønningen til toppstillingen i Helse Nord RHF. Det er god lønn. Samtidig er ansvar, krav og arbeidsoppgaver formidable. Dette er uten sammenligning Nord-Norges største arbeidsplass. Foretaksgruppen er avhengig av å finansiere sine egne budsjetter gjennom aktivitet. 60 - 70% av inntektene er aktivitetsavhengige. Vi skal ha en spesialisthelsetjeneste som sikrer nordlendingene behandling i nord, vi skal ha et tilnærmet fullverdig tjenestespekter. Utvikling av bedre kvalitet, funksjons- og oppgavefordeling, desentralisering av ytterligere tjenester, forskning og utdanning og kostnadseffektivisering gjør dette til den mest krevende lederstilling i landsdelen.

De øvrige direktørstillingene er lønnet på nivå 6 - 700 000 kroner. Dette lønnsnivå må til for å rekruttere godt. Våre betingelser skal være konkurransedyktige. Dette har gitt oss en rekruttering til stillingene av noen av de mest kunnskapsrike og innsiktsfulle som finnes nasjonalt. Tilbakemeldingen enkelte av konsulentene har fått, fra flere ledere i privat se ktor når de er blitt forsøkt rekruttert, er at dette er så krevende stillinger at mange ikke ønsker å søke/reflektere på de.

Få land kan vise maken

Vår utfordring er å videreutvikle spesialisthelsetjenestene fylkeskommunene møysommelig har bygd opp i løpet av 25 år. Vi er bevisst den rike arven vi overtar ansvaret for. Fylkeskommunal sykehusdrift har på mange måter vært en suksess. I Nord-Norge har vi flere eksempler på dette. Aldri har så mange nordlendinger fått sin behandling i nord - vi har fridd oss fra stavnsbånd sørover. Tjenestene er desentralisert i et omfang få land kan vise maken til. Utbygging av Regionsykehuset i Tromsø, Sandnessjøen sykehus, Nordland psykiatriske sykehus og Rana sykehus er eksempler på viktige utbyggingsprosjekt som er realisert av fylkeskommunene.

Vi er bevisst hvordan organisasjonen fungerer og hva som stimulerer til utvikling og godt arbeid. Topptunge organisasjoner er ikke svaret på dette. Lønn vekker interesse og reaksjoner. Det å ha en vel kvalifisert administrasjon er en av betingelsene for å løse oppgavene til beste for befolkningen. Derfor gjør vi alt vi kan for å få en organisasjon og mennesker vi tror, på innen de rammer som er lagt, for å oppfylle Stortingets vedtak. Så må kritikken gjerne komme dersom vi ikke får det til. Det er det for tidlig å ha noen mening om nå.