- Sykeliggjør flyktningfamilier

- Denne bosniske familien i Lyngdal har trolig en normal reaksjon på en absurd og vanskelig livssituasjon, mener Kari Qvale, studieleder på Diakonhjemmets høgskole i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SYKELIGGJØRING:

- Det er lett for barnevernet - og oss andre - som sitter her i våre trygge liv, å sykeliggjøre en familie fra Bosnia, sier Kari Qvale, som har jobbet mye med barnevern i forhold til etniske minoriteter.

- Barnevernet må få med seg foreldrene. Familien må bygges opp og få sin ære tilbake enten de skal ha den daglige omsorgen eller ikke.

Og jenta må få kjenne sin identitet og sin kulturelle forankring. Det går ofte dårlig med barn som mister sin kulturelle tilhørighet, sier Kari Qvale.

NETTVERK:

Qvale mener det er viktig at «Aina» har kontakt med et bosnisk nettverk.

- I hjelpeapparatet generelt legges det for lite vekt på nettverk. Problemløsningene privatiseres, det undersøkes sjelden om det er ressurspersoner rundt familien.

TRAUMER:

Traumatiserte flyktningfamilier er en stor utfordring for barnevernet, sier Helen Chrystie, direktør ved Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo.

- Barnevernet må finne ut om den bekymringsfulle atferden skyldes en midlertidig sinnstilstand, som er reaksjon på en ekstremsituasjon. Kan familien med støtte og behandling hjelpes over krisa? Eller er traumatiseringen så total og kronisk at de voksne ikke klarer å være gode omsorgspersoner?

NORSK OPPDRAGELSE:

Saker med barn med innvandrer- og flyktningbakgrunn er overrepresentert i barnevernet i Oslo. Qvale tror en av forklaringene har med norske regler for barneoppdragelse å gjøre.

- Reglene for hva som er forventet i foreldrerollen, er uklart formidlet. Reglene blir ikke oppfattet. Vi må for eksempel si klart ifra hvor viktig det er å delta på foreldremøter.

Barnevern, skole, barnehage, kollegaer og naboer må bli mer offensive. Vi må formidle hva som er vanlig i Norge, mener Qvale.

- Ofte sitter vi på gjerdet til noe går galt. Så gripes det voldsomt inn.

KULTUR:

Qvale mener at barnevernet ofte vektlegger kulturbakgrunn for mye.

- Man tolker atferden til en muslimsk eller somalisk familie heller enn å ta handlingene deres for det de er.

Chrystie sier at for liten kultursensitivitet kan være et problem i barnevernet. At foreldre ikke kjører barna til fotballtrening, betyr ikke at de er dårlige foreldre. Overdreven kulturrelativisme kan derimot føre til ansvarsfraskrivelse.

- Hvis far eller mor slår, hjelper det ikke å si at det sikkert er vanlig barneoppdragelse i deres hjemland, sier Chrystie.