- Sykepleiere vil bli traumatisert

Intensivsykepleierne og -legene slår alarm: Norge har ikke kapasitet til en smittetopp. I Sverige måtte de ha psykolog og prest på pauserommet - og de har ifølge fagfolkene bedre kapasitet enn Norge. Arbeiderpartiet ber nå helseminister Bent Høie (H) høre på advarslene.

BALANSERER PÅ EN LINE: Kapasiteten på intensivavdelingene er presset allerede før et stort coronautbrudd, ifølge legene og sykepleierne. Her behandler intensivsykepleier Anne Brekke (t.v.) og medisinerstudent Aurora Refsum en eldre kvinne med covid-19-symptomer på intensivavdelingen på Diakonhjemmet i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB
BALANSERER PÅ EN LINE: Kapasiteten på intensivavdelingene er presset allerede før et stort coronautbrudd, ifølge legene og sykepleierne. Her behandler intensivsykepleier Anne Brekke (t.v.) og medisinerstudent Aurora Refsum en eldre kvinne med covid-19-symptomer på intensivavdelingen på Diakonhjemmet i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De er legene og sykepleierne som holder deg i live når hjertet slutter å slå og pusten svikter.

Intensivavdelingene er den siste skansen i kampen mot coronaviruset. De som står på barrikadene er sterkt bekymret for vinteren.

Kapasiteten selv uten corona er ikke god nok, ifølge leder for fagavdelingen for intensivsykepleiere Paula Lykke i Norsk Sykepleierforbund.

- Vi har mangel på kapasitet og er ikke på nivå med Sverige. De har flere sengeplasser og vi har en annen geografi som gir oss andre utfordringer. I dag ansettes mange vanlige sykepleiere som mangler spesialisering på intensivavdelinger, sier Lykke.

- Vil miste folk

Den store frykten er at skansene mot coronaviruset brister ute i samfunnet, at folk går lei av strenge smitteverntiltak og slurver med meteren og håndvasken.

- Hva vil skje dersom vi får en smittetopp?

- Det samme vi har sett i andre land. De som jobber på intensivavdelingene blir ordentlig traumatisert og mange av dem vil aldri komme tilbake på jobb. 20 prosent av intensivsykepleierne i Norge er over 60 år, de kommer ikke tilbake etter å ha vært med på en smittetopp, sier Lykke, som har snakket med dem som jobbet de verste vaktene i Sverige i våres:

- Da står du fire timer i strekk inne hos de sykeste pasientene uten å kunne drikke eller gå på do. De svenske sykepleierne fortalte at det var helt stille på pauserommet. Ingen sa noe. De måtte ha psykolog og prest til stede. Det var verken nok utstyr eller personell. De sa det var som å være i en krig. Sverige har bedre kapasitet enn oss. Det er skremmende.

BEKYMRET: Paula Lykke i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere er sterkt bekymret. Foto: NSF
BEKYMRET: Paula Lykke i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere er sterkt bekymret. Foto: NSF Vis mer

Riksrevisjonen slo alarm i fjor. Det utdannes for få intensivsykepleiere enn det som er måltallene. For å bli intensivsykepleier kreves det to år med relevant erfaring fra sykehus, før man tar en videreutdanning på 90 studiepoeng eller en master.

- Det er ti år siden intensivkapasiteten ble økt, det var etter at vi lærte av svineinfluensaen. Økt kapasitet vil både være en buffer i hverdagen og et bolverk i krisetid. Her har ikke Bent Høie gjort jobben sin. Det er viktig at dette arbeidet kommer i gang nå, så vi har beredskap for framtidige pandemier, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet.

Ap foreslår økt kapasitet

Arbeiderpartiet foreslår nå i Stortinget at kapasiteten må økes. Flere spesialister må utdannes, flere senger må være tilgjengelig for krisetider.

- Høie må nå for en gang skyld lytte til fagfolkene. De ropte om dette allerede før pandemien traff. Vi kan ikke akseptere at Høie overser klare varsko igjen og igjen, sier Kjerkol.

Helseminister Bent Høie (H) påpeker at det er en balansegang mellom under- og overkapasitet.

- Norges intensivkapasitet er på nivå med de andre nordiske landene. Intensivsenger er svært ressurskrevende, så i en normalsituasjon kan vi ikke ha mange tomme senger, skriver Høie i en e-post.

Høie viser til at det er satt i gang et internopplæringsprogram for sykepleiere i intensivbehandling. Helseforetakene har også fått i oppdrag å ha beredskap for raskt å kunne øke antall intensivplasser.

- I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det bevilget midler til blant annet 200 studieplasser til videreutdanning av sykepleiere. Dette kommer i tillegg til de allerede eksisterende studieplassene, skriver Høie.

Regionale forskjeller

Intensivoverlege Eirik Alnes Buanes er leder for norsk pandemiregister. I en rapport i fjor påpekte registeret utfordringene Norge har med å være et langstrakt land med spredt bosetting.

- Jeg tror det stemmer som Høie sier at kapasiteten i Norge ikke er så langt unna de andre nordiske landene. Det vi så i regional intensivutredning i fjor var at det er regionale forskjeller. Det blir viktig framover at kapasiteten er tilstrekkelig over hele landet. Det å sette et mål for hvilken kapasitet man skal ha i hver region, er noe som kan være aktuelt å se på, sier Buanes.

Kjerkol mener Høies beskrivelse bommer.

- Beskrivelsen til Høie står i sterk kontrast til analysen fra regional intensivutredning i fjor og fagfolkenes sterke advarsler. Det å spare inn på beredskap i dag, slik helseministeren fortsetter å gjøre, vil kunne gi en mye større regning neste gang en pandemi treffer oss. Her må det gjøres en jobb for å bygge opp en større buffer, så vi har beredskap når dette skjer igjen, sier Kjerkol.

ETTERLYSER HANDLING: Ingvild Kjerkol (Ap) ber helseminister Bent Høie (H) øke kapasiteten for å sikre nok kapasitet de neste årene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
ETTERLYSER HANDLING: Ingvild Kjerkol (Ap) ber helseminister Bent Høie (H) øke kapasiteten for å sikre nok kapasitet de neste årene. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Balanserer på en line

Internopplæringen gjør at sykepleiere som vanligvis ikke jobber med intensivbehandling kan gå inn og bidra i en krisesituasjon. Men da er de avhengig av støtte fra både leger og sykepleiere med spesialistutdannelse, påpeker Buanes.

Paula Lykke advarer mot å tro at det vil være en fullgod løsning med sykepleiere som har fått et kurs på to uker når utdanningen vanligvis tar to år.

- Man blir ikke intensivsykepleier på så kort tid. Ber man sykepleiere gjøre en jobb de ikke har kompetanse til, er det fare på ferde. Først og fremst for pasienten, det er klart at det vil gjøre noe med overlevelsen. Men det er også veldig tøft for sykepleieren som blir satt i en slik situasjon etter å ha fått et to ukers kurs. Da må vi prioritere hardere, sier Lykke.

Buanes deler frykten til Paula Lykke og intensivsykepleierne. Det er en sårbarhet i systemet ved at nøkkelpersoner må være på jobb. Ikke bare på mindre steder, men også på de større sykehusene.

- Det vi frykter er å havne i en situasjon der intensivkapasiteten ikke er tilstrekkelig. Vi balanserer på en line der lite skal til for å få komme ut av balanse, og vi må være nøye med prioriteringene framover, sier Buanes.

Må lete etter plass

Allerede i dag må legene sjonglere for å finne plass og personell til de sykeste pasientene.

- I dag bruker intensivleger en del tid på å flytte rundt på pasienter så man finner overvåkningsplass til dem som trenger det på sykehuset. Det sier noe om at enkelte steder i landet er kapasiteten for liten. Det går både på senger og bemanning, fortsetter Buanes.

Både Buanes og Lykke har en innstendig bønn til dem som begynner å gå lei av smitteverntiltakene.

- Vi er heldige i Norge som har smitten under kontroll, men jeg er redd for at vi skal begynne å gi faen i smittevernet og at vi tenker at det går bra med oss. Ja, de fleste blir ikke så syke at de havner på intensiven, men ingen vet om det er du eller jeg som skal inn og kjempe for livet, sier Lykke.

- Jeg synes Høie gjør en veldig god jobb som helseminister. Han er tydelig og jeg vet han ser det samme som det jeg ser og er bekymret. Ellers hadde han ikke stengt ned landet 12. mars, avslutter hun.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer