Syklonen kan avsløre juntaens svakhet

Syklonen som har rasert deler av Burma, har også avslørt militærjuntaens svakhet, mener analytikere og burmesere i eksil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Militærjuntaen har styrt Burma med jernhånd siden 1962. De militæres styrke har vært nødvendig for å holde landet samlet, er juntaens påstand.

Den styrken ble ikke demonstrert etter syklonen Nargis herjinger før helgen. Mange av de overlevende kritiserer hæren for treg og svak innsats i hjelpearbeidet - særlig sammenlignet med de militæres raske og brutale reaksjon mot buddhistmunkenes protestaksjoner i september i fjor.

- Mistet mulighet

- Regimet har mistet en gylden mulighet til å vinne støtte ved å sende soldater så fort som mulig. Men hvor er soldatene? De var langt raskere da det var protester i gatene i fjor, sier en pensjonert embetsmann.

Juntaen, isolert og fordømt av de fleste land, har motvillig innrømmet at landet nå trenger utenlandsk krisehjelp. Men det er uklart i hvilken grad de militære lederne vil slippe til utenlandske hjelpeorganisasjoner, og hvilke hindringer de vil legge på organisasjonenes arbeid.

Avsløringen av juntaens svakhet i en krisesituasjon kan ha stor og langsiktig politisk effekt, tror analytikeren Aung Naing Oo, som flyktet til nabolandet Thailand etter at de militære slo ned oppstanden i Burma i 1988.


Folkeavstemning

Juntaen møter også kritikk for sitt vedtak om å avholde folkeavstemning om en ny grunnlov som planlagt 10. mai i det meste av landet, med unntak av de områdene som ble hardest rammet av syklonen.

Juntaen burde utsatt hele avstemningen og heller konsentrert kreftene om redningsarbeid etter syklonen, mener menneskerettsgrupper.

Men juntaleder Than Shwe står på sitt og vil presse gjennom avstemningen om en grunnlov som ifølge opposisjonen vil sementere de militæres makt. De militære skal blant annet utpeke 25 prosent av nasjonalforsamlingen, noe som i praksis betyr at de kan blokkere framtidige endringer av grunnloven.


Paragraf mot Suu Kyi

Grunnlovsutkastet har også en egen paragraf som nekter ektefeller eller foreldre av utenlandske statsborgere å stille til valg. Det er direkte rettet mot opposisjonsleder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi. Hennes avdøde ektemann var britisk statsborger, det samme er parets to barn.

Aung San Suu Kyi vant i 1990 Burmas eneste demokratiske valg. Men de militære annullerte valget, satte henne i husarrest og kastet en rekke andre opposisjonsledere i fengsel.

Utviklingen i Burma har de siste årene gått fra vondt til verre for landets 50 millioner innbyggere. Økonomien er i ruiner, all opposisjon er forbudt og overgrepene fra de militære er massive.
 
NTB