Sylvia kaller DnB NOR inn på teppet

Næringsdepartementet krever rentesvar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rasende kunder truer med å rømme fra DnB NOR fordi storbanken ikke setter ned utlånsrentene. Nå må bankledelsen møte Næringsdepartementet og fortelle om sin rentepraksis.

- Dette handler om bankens omdømme, sier næringsminister Sylvia Brustad (Ap).

Staten eier en drøy tredel av DnB NOR, og eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet vil nå høre banken redegjøre for rentepraksisen som opprører så mange.

Finansgiganten har vært i hardt vær de siste ukene etter innsideanklager og en rentepraksis som er den motsatte av Norges Banks.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem har kuttet renta to ganger på rappen, men hos DnB NOR gikk rentene opp i dag.

Refs
- Ingen forstår noe annet enn at bankene setter ned renta i den situasjonen vi er oppe i, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Opposisjonen på Stortinget hamret løs mot DnB NOR i går, da selv ikke kvartalsresultatet på 3,64 milliarder kroner fikk banken til å sette ned rentene.

«Utrolig arrogant», «ren grådighet» og «lite tillitvekkende», var blant karakteristikkene som gjallet i vandrehallen.

KRITISK: Næringsminister Sylvia Brustad mener DnB NORs renteøkning svekker bankens omdømme. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
KRITISK: Næringsminister Sylvia Brustad mener DnB NORs renteøkning svekker bankens omdømme. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

DnB NORs hardt pressede konsernsjef Rune Bjerke sa rentene vil gå ned så snart pengemarkedsrenta stabiliserer seg på et lavere nivå. Det svaret er ikke godt nok for Bjerkes gode venn, statsministeren.

- Jeg føler meg trygg på at konkurransen bankene imellom vil føre til at de setter renta ned, sier Stoltenberg.

Administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen mener det er liten grunn til å rase mot DnB NOR, før etter regjeringens tiltakspakke for finanssektoren har begynt å virke.

- Regjeringens tiltak er ennå ikke satt i verk. Fortsatt er det innlånene som styrer rentenivået. Det nytter ikke å kreve lavere renter før pengemarkedet er normalisert, sier Hyttnes.

Bankbytte

Både Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen (SV) har flere ganger anmodet låntakerne om å bytte bank, dersom utlånsrenta ikke settes ned.

Informasjonsdirektør Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR sier banken får mange rentehenvendelser fra kunder om dagen.

- Det er en krevende konkurransesituasjon, men om noen velger å gå til andre banker, har jeg ikke oversikt over. Jeg håper kundene har forståelse for hele bildet, sier Rasmussen til NTB.

Hun viser til at pengemarkedsrenta har gått opp siden Norges Bank satte ned styringsrenta.

- Vi er opptatt av å være en bank som kan låne ut penger til hele Norges befolkning. Da må vi drive forsvarlig. Vi kan ikke komme i en situasjon der vi må stoppe utlånene, sier hun.

Renta ble også tema da partene i arbeidslivet møtte representanter for regjeringen på Statsministerens kontor til samtaler om finanskrisen fredag.

- Det viktigste nå er å få renta ned. Lav rente er viktig for bedriftene, for alle med boliggjeld og få normalisert bankvirksomheten slik at bedrifter igjen kan få låne penger, sier Stoltenberg.

- Nye grep

Norsk Industri mener også det er viktig med lave renter, men mener regjeringen i tillegg bør vurdere nye grep i statsbudsjettet.

- De hullene som bankenes risikovegring nå etterlater, må tettes av statlige virkemidler. Mange bedrifter får ikke lån, og vi opplever nå en form for rasjonering fra bankene som ikke hører hjemme i et moderne samfunn, sier bransjepolitisk direktør Knut E. Sunde til NTB.

- Erfarne industriledere som har jobbet i bransjen i over 30 år, rapporterer at de aldri har opplevd en lignende bråstopp i ordreinngangen som den de ser nå, sier han.

Men regjeringen er lite villig til å gjøre endringer nå.

- Statsbudsjettet er ekspansivt og inneholder flere tiltak mot finanskrisen, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå ved utgangen av september mer enn antyder at veksten i utlånene vil fortsette å falle fram mot årsskiftet. Det gir grunn til frykt for at den økonomiske nedgangen vil komme fortere enn ventet. (NTB)