BAR SJØL: Den tyske militærattasjeen  gikk selv og hentet en stol en polsk veteran - en gest som ble lagt merke til.  Foto: Asbjørn Svarstad
BAR SJØL: Den tyske militærattasjeen gikk selv og hentet en stol en polsk veteran - en gest som ble lagt merke til. Foto: Asbjørn SvarstadVis mer

Symbolsk gest 75 år etter: Tysk stolhjelp til polsk krigsveteran

Tysklands militærattasje bar selv ut stol til den polske krigshelten - og la ned krans for ofrene etter angrepet på Narvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NARVIK (Dagbladet): Otton Hulacki ble stående tre sekunder rådvill og se seg omkring på dekk av et norsk marinefartøty.  Før 93-åringen nådde å be om å få sitte ned, hadde oberstløytnant Wieland Oerter fattet situasjonen — og gikk selv inn for å hente en stol til den polske krigsveteranen.  Den tyske militærattasjeens handling ble av flere om bord oppfattet som litt av en symbolsk gest.

Tysker imponerte
Før han også kastet en krans på sjøen, holdt Wieland Oerter en kort tale, der han snakket om takknemmelighet og dyp respekt for alle de som i Narvik falt i kampen mot de tyske angriperne.

— Den kampen som til slutt skulle frigjøre Tyskland fra et hensynsløst diktatur, startet akkurat her. Soldater fra mange land, kjempet og døde her i Narvik for fred, demokrati og frihet i Europa. I dag er få av dem fortsatt i live.  Selv ble jeg født 25 år etter krigens slutt, og var så heldig å vokse opp i et fritt og demokratisk samfunn.  Utlandets innsats bidro til å bygge opp dette nye Tyskland. Jeg er dypt rørt over måten som nordmenn nå omgås med krigshistorien på.  I alle taler som jeg de siste ukene har hørt i forbindelse med krigsjubileum og frigjøringsjubileum, har alle understreket forskjellen mellom dagens Tyskland og det daværende nazidiktaturet. Jeg er glad for å kunne stå her som tysk offiser og takknemlig over å samtidig befinne meg blant venner, uttalte oberstløytnant Oerter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Mange uniformer»
Polske Otton Hulacki (93) er formann i foreningen av polske krigsveteraner i Storbritannia. Han måtte via fangenskap i Sibir og en lang marsj gjennom Irak og Iran, før han til slutt greide å komme seg videre til England — og til de polske styrkene der. Senere fikk han en dramatisk krig på Kontinentet. —Det er for mange uniformer her, mumler den gamle krigeren til Dagbladet — og greier ikke helt å legge skjul på sin manglende begeistring for den tyske deltakelsen. Han har ikke helt tilgitt den gamle fienden, men han konstaterer med et glimt i øyet at den tyske militærattasjeen virker som en grei kar.

VETERANENS ROSER : 93 år gamle Otton Hulacki kastet to røde roser på vannet - for å hedre de 59 kameratene som omkom da Grom ble senket.  Foto: Asbjørn Svarstad
VETERANENS ROSER : 93 år gamle Otton Hulacki kastet to røde roser på vannet - for å hedre de 59 kameratene som omkom da Grom ble senket. Foto: Asbjørn Svarstad Vis mer

Veteranens personlige hilsen
Når den polske ambassadøren har holdt sin tale ved stedet hvor den polske jageren Grum ble senket av et tysk bombefly, stavrer Otton Hulacki bort til rekka ved siden av den offisielle kransen som blir heist ned på sjøen av to norske marinegaster.  Han har selv ordnet seg en hvit og en rød rose, som nå blir kastet på havet — til minne om de 59 den gang jevnaldrende landsmenn som 4. mai 1940 ble drept da Grom i løpet av få sekunder gikk til bunns.

Heltens barnebarn
Tre av barnebarna til den norske krigshelten Per Askim, var også med ut på fjorden. 

HYLLER SEIERHERRENE : Tyske oberstløynant Wieland Oerter sa i talen sin under kransenedleggelsene på sjøen utenfor Narvik i går, at tyskernes nederlag i Narvik også var et skritt på veien mot fred, frihet og et demokratisk Tyskland.  Foto: Asbjørn Svarstad
HYLLER SEIERHERRENE : Tyske oberstløynant Wieland Oerter sa i talen sin under kransenedleggelsene på sjøen utenfor Narvik i går, at tyskernes nederlag i Narvik også var et skritt på veien mot fred, frihet og et demokratisk Tyskland. Foto: Asbjørn Svarstad Vis mer

Marie-Louise von Tangen-Jordan (75), Ole Petter Børmer (74) og Per Johan Askim (62), husker godt bestefaren som den 9.april 1940 var sjef om bord på panserskipet «Norge». Han ga ordre om å fyre løs mot de tyske krigsskipene — til tross for at overmakten var gedigen. 101 mann omkom etter at skipet ble truffet av to torpedoer.  Selv lå Askim et par timer i det iskalde vannet, før han ble fisket opp og reddet. 

Han ble militærattasje i Washington og i 1945 den eneste norske offiser som var med på å ta i mot den tyske kapitulasjonen. 

FIKK SITTE : Otton Hulacki fikk egen stol på dekk.  Foto:Asbjørn Svarstad
FIKK SITTE : Otton Hulacki fikk egen stol på dekk. Foto:Asbjørn Svarstad Vis mer

Tangen-Jordan og Børmer husker ennå, hvordan de fikk være med på å treffe sin berømte bestefar på Grand hotell i Oslo, samme dag som han vendte tilbake til fedrelandet — og rett før han reiste til Lillehammer for å ta møte den tyske overkommandoen, som skulle overgi seg. De legger ikke skjul på at det for dem var en sterk opplevelse å delta i kransenedleggelsen på stedet hvor «Norge» gikk under.

Dyrt
Ordfører Tore Nysæter i Narvik kommune var også med på kransetilstelningene om bord.  Han er glad for all positiv oppmerksomhet omkring byen og den krigshistorie, men vedgår at det holdt på å bli for mye for kommunens budsjett, da rådyre markeringer av krigens start plutselig også skulle etterfølges av et like kostbart 70-årsjubileum. —Vi var glad for at Forsvarsdepartementet la inn en million kroner, og nå stiller med en til — slik at dette ikke kommer til å ligge Narvik til last.

EGET POSTKORT : Ei gruppe polske speidere deler i disse dager ut postkort med bilde av Grom.
EGET POSTKORT : Ei gruppe polske speidere deler i disse dager ut postkort med bilde av Grom. Vis mer

By full av polakker
Over 300 polske soldater, offiserer og speidere har i disse dager funnet veien til Narvik, og det ble i dagens løp satt flere tykke streker under viktigheten av Narvik i landets kollektive hukommelse. -1600 polakker fra «Podhalebrigaden»kom hit til Norge for å slåss mot de tyske angriperne. De var villige til å ofre livet for andres frihet — og mange av dem gjorde nettopp det, forklarte ambassadør Stefan Czmur i sin tale.

Verdt å dø for
Polens militærattasje Wieslav Szczepanik snakker i klartekst overfor Dagbladet: -For meg er det en viktig erindring, at vi slåss over alt utenfor vårt eget land — for frihet.  Kampen her i Narvik, var den første vi vant over Nazi-Tyskland.  Narvik måtte riktig nok oppgis igjen etter to uker. Men vi hadde vunnet vår første kamp. Dèt var viktig. Og dette sørger vi i dag for at nye generasjoner fortsetter å huske. Ikke alle polske skoleunger vet hvor Oslo er.  Men de vet alle hvor Narvik ligger.  Vi sier til dem: Det var verdt å komme hit og dø for friheten. I dag torsdag kommer kronprins Haakon til Narvik for å delta i flere arrangementer og minnemarkeringer.