Symbolsk makt

Hvorfor skal vi egentlig lage lister basert på seksualitet? spør Martine Aurdal

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gode grunner

Det finnes flere gode grunner til ikke å kåre landets mektigste homofile. For det første; Dagbladets sjefredaktør er en opplagt kandidat til seieren. Anne Aasheim leder en av landets største aviser, hun er avisas første kvinnelige redaktør, Nettstedet Gaysir har flere ganger kåret henne til landets mektigste lesbe, og hun har bak seg lederjobber i hele NRK-systemet. Derfor ba redaksjonen henne om å være juryleder. Sjefredaktøren bestemte selv at hun ikke vil være kandidat.

Dernest: En slik liste kan lett bli essensialistisk, i den forstand at en rangering av homser og lesber kan virke begrensende og også utelukke dem som ikke finner seg til rette i noen av kategoriene. Vi har ikke lagt noen streng definisjon av homofil til grunn for kåringen, men diskutert mulige nominerte blant alle former for kjønn og seksualitet. Utvalget legger vekt på at kandidatene ser på seg selv som skeive, og slik utfordrer heteronormativiteten vi ellers ser i samfunnet. De som ikke før har stått åpent fram som skeive, har blitt spurt før vi har satt dem på lista.

Synliggjøre

Vi heller ikke laget noen liste basert på hvem som har størst homopolitisk makt. Nettstedet Gaysir gjør hvert år en ypperlig kåring som vektlegger denne typen makt spesielt tungt, vår ambisjon er ikke denne gang å vise hvem som skal ha æren for den nye ekteskapsloven. Juryen har valgt å vise hvilke samfunnstopper som har mest makt i Norge, denne gang blant dem som tilfeldigvis ikke bare forelsker seg i noen av motsatt kjønn.

Er det virkelig noen grunn til å rangere maktmennesker ut fra hvem de tenner på? Blir en slik liste en degradering i seg selv? Hvorfor skal vi kategorisere folk basert på seksualitet? Dette er betimelige spørsmål. Da vi likevel bestemte oss for å gjøre det, er det fordi vi mener det er verdt å feire at homofile nå finnes i maktposisjoner på alle samfunnets arenaer. Vi kårer ikke landets mektigste homofile fordi de er gode i sin klasse, men fordi vi synes det er flott at det nå er mulig å være åpent homofil i de fleste miljøer.

Det har ikke alltid vært en selvfølge. Det er heller ingen selvfølge i alle miljøer i dag. Senest i fjor kom boka der Arnfinn Nordbø (24) fra Randaberg fortalte om hvordan han ble fullstendig utstøtt fra sitt kristne miljø, da han valgte å fortelle om sin homofile legning. Det finnes ingen åpent homofile fotballspillere i Tippeligaen. Og først i den nye diskrimineringsloven, som ennå ikke er vedtatt, blir diskriminering av transkjønnede forbudt på samme måte som diskriminering av homofile.

Mennesker som står åpent fram med sin skeive, seksuelle legning, gjør det enklere for andre å komme etter. Disse menneskene er verdt å feire, fordi de bidrar til å gjøre samfunnet mer åpent og liberalt. Det er i grunn ganske opplagt: Deres maktposisjon i samfunnet gjør også deres symbolske makt som åpent skeive stor.