Halliker:

- Synd at de får operere i fred

Hallik-nettverk styrer store deler av det norske sex-markedet, viser Dagbladets undersøkelser. Politietterforskere mener at det øker risikoen for menneskehandel.

ADVARER: Ukrainske «Lola» selger sex i Norge og tilhører et stort halliknettverk som organiserer sex-salg over hele landet. Nå advarer politiet norske sexkjøpere. Foto: Vegard Krüger / Øistein Monsen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Gransker
Sex-arbeidernes skjulte verden

Dagbladet har den siste tida dokumentert at minst ti halliknettverk styrer utenlandske kvinner i prostitusjon i Norge.

Etterforskere i politiet som jobber med menneskehandel sier til Dagbladet at den omfattende hallikvirksomheten øker risikoen - også for menneskehandel.

- Hvis vi får bukt med hallikvirksomheten, vil risikoen for at noen blir utnyttet for menneskehandel innenfor prostitusjon, synke betraktelig. Det er en måte å forebygge det på, sier etterforskningsleder Sindre Kleppe til Dagbladet.

Han er etterforskningsleder i Sør-Øst politidistrikt med ansvar for menneskehandelsaker.

- Den jobben Dagbladet har gjort nå, viser jo hvor omfattende hallik-nettverkene kan være. Det er synd at de får operere i fred, sier Kleppe.

Kleppe sier at politiet kjenner til at mange av kvinnene som kommer til Norge fra Øst-Europa, er organisert av bakmenn.

- Halliksaker er ikke vanskelig etterforskning, de må bare prioriteres. Det er annerledes enn med narkotika, hvor alt er skjult. Her ligger veldig mye åpent på nettet, med telefonnummer og hvilken by kvinnene oppholder seg i, fordi de må få kontakt med kundene som ønsker å kjøpe sex, sier Kleppe.

- Avhengig av ildsjeler

Også Bjarte Schrøen i Vest politidistrikt mener at det er viktig å ta halliknettverkene for å stoppe menneskehandel:

- Menneskehandel og halliksaker går hånd i hånd. Du har ikke menneskehandel til prostitusjon uten hallikvirksomhet, sier etterforskningsleder Schrøen, som har ansvar for saker knyttet til menneskehandel.

Han sier arbeidet mot halliknettverk er avhengig av ildsjeler:

- Jeg tror norsk politi har et uforløst potensial når det gjelder arbeid mot menneskehandel og hallikvirksomhet. Det er veldig avhengig av ildsjeler og enkeltpersoners ønske om å etterforske dette, mer enn det er resultatet av overordnet styring og ledelse, sier Schrøen.

ETTERFORSKER MENNESKEHANDEL: Bjarte Schrøen i Vest politidistrikt. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet
ETTERFORSKER MENNESKEHANDEL: Bjarte Schrøen i Vest politidistrikt. Foto: Øistein Monsen / Dagbladet Vis mer

- Veldig passive

Det siste året har politiet i Oslo og Bergen ledet to store etterforskninger mot det politiet mener er halliknettverk.

Men til tross for at noen få nettverk tas ned av politiet, fortsetter sexsalget gjennom åpne sexannonser på nettet og over hele landet, viser Dagbladets undersøkelser.

Norge har rundt ti fellende hallikdommer i året, viser tall Dagbladet har hentet inn. Til sammenlikning har Sverige femti prosent flere dommer, justert for folketall.

SIKTET: En ukrainsk kvinne er siktet for hallikvirksomhet i en sak politiet nå etterforsker. Hun erkjenner ikke straffskyld, ifølge hennes forsvarer. Foto: Politiet
SIKTET: En ukrainsk kvinne er siktet for hallikvirksomhet i en sak politiet nå etterforsker. Hun erkjenner ikke straffskyld, ifølge hennes forsvarer. Foto: Politiet Vis mer

- Halliksaker har aldri vært prioritert i Norge. Mitt inntrykk er at politiet er veldig passive akkurat nå.

Det sier prostitusjonsforsker og professor i kriminologi May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo.

- Det er veldig få dommer for hallikvirksomhet i Norge. Politiet bruker hallikparagrafen først og fremst til å uroe markedet, ikke til å starte straffesak. Og den fungerer i noen grad som et ris bak speilet, fastslår May-Len Skilbrei.

Hun understreker at den rettslige terskelen for å få noen dømt etter hallikparagrafen er lav fordi all form for tilrettelegging er straffbart.

- Langt flere enn i dag kunne vært dømt, sier Skilbrei.

- De få hallikdommene som er, har ofte startet som menneskehandelsaker, mener Skilbrei. Men når politiet ikke har klart å bevise menneskehandel, har de i stedet straffeforfulgt bakmennene etter hallikparagrafen, sier hun.

Kritisert internasjonalt

I Norge er det fra 2018 opprettet menneskehandel-grupper ved samtlige tolv politidistrikter, som både Kleppe i Sør-Øst politidistrikt og Schrøen i Vest politidistrikt er del av.

Til tross for satsingen har Norge fortsatt få menneskehandel-dommer. I snitt er det to i året som knyttes til prostitusjon.

Norges innsats mot menneskehandel har flere ganger blitt kritisert av Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel, GRETA. I deres siste rapport er både lavt antall dommer og organiseringen av arbeidet mot menneskehandel kritisert.

GRETA er bekymret for at økonomiske ressurser til politiets menneskehandel-grupper havner andre steder.

Etterforskningsleder Schrøen sier at det er utfordrende at menneskehandel-gruppene er ulikt rigget.

- Det er tolket enormt forskjellig. Vi i Vest er robuste sammenliknet med andre distrikter, hevder Schrøen.

Han ledet den landsomfattende politiaksjonen fra Bergen i september, som førte til at en mann og en kvinne nå er halliksiktet.

Schrøen mener politiet må se på distriktene samlet for å lykkes med halliksaker og menneskehandelsaker:

- De kriminelle opererer ikke med distriktsgrenser slik vi gjør. Man må ha en koordinert innsats, gjerne samordnet med politi i utlandet.

- Utfordret på kapasitet

Dagbladet har forelagt kritikken i saken for Politidirektoratet, hvor seksjonssjef John Magnus Løkenflaen svarer følgende:

- Er arbeidet mot menneskehandel avhengig av ildsjeler og enkeltpersoners ønske om å etterforske dette?

- Dette er et område som trenger spesiell kompetanse, og derfor er det etablert egne miljø som jobber med forebygging, avdekking og etterforskning på dette området. Politiet har også en egen kompetansegruppe mot menneskehandel som ledes av Kripos, og der politidistriktene er representert. Politidistriktene er imidlertid utfordret på kapasitet og må prioritere mellom flere allerede prioriterte kriminalitetsområder, skriver Løkenflaen på e-post, via kommunikasjonsstaben.

Han skriver av menneskehandel-sakene kan være krevende å etterforske, blant annet fordi man som regel er avhengig av at politiet avdekker forholdene.

- I tillegg er en del av kriminaliteten grensekryssende, og det kan være vanskelig å etterforske personer i andre land, skriver Løkenflaen.

Politidirektoratet ønsker ikke å kommentere spørsmål om hvorfor halliknettverk tilsynelatende får operere nesten i fred fra politiet.

Direktoratet viser til at direktoratet er ansvarlig for fagutvikling og kompetanse, at politidistriktene må svare for lokale prioriteringer, og at riksadvokaten beslutter prioriteringer av straffesaker.

Nevnes ikke

Riksadvokaten legger føringer for hva norsk politi skal prioritere - og dermed ikke prioritere. De siste ti åra har Riksadvokaten nevnt menneskehandel i alle sine årlige tildelingsbrev, viser en gjennomgang Dagbladet har gjort.

GRETA fastslår at prostitusjon dominerer flertallet av menneskehandel-saker, mens arbeidslivskriminalitet trolig er økende. I prioriteringsbrevene fra Riksadvokaten synes det som om menneskehandel nesten utelukkende er knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Hallikvirksomhet er ikke nevnt i det hele tatt.

- Menneskehandel som relateres til «hallikvirksomhet», er ikke spesifikt nevnt blant de prioriterte sakstypene, men vil kunne være saker som like fullt skal prioriteres siden de vil kunne falle inn under andre kategorier. Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet er blant riksadvokatens sentralt prioriterte sakstyper og er det av områdene slike saker vil kunne falle inn under, sier førstestatsadvokat Katharina Rise hos Riksadvokaten.

Sverige: - En prioritering

Svenskene ser ut til å ha tatt konsekvensen av at det kan være krevende å få til fellende dom i menneskehandelssaker, og at de ofte «kollapser» til halliksaker. Der brukes angivelig jakten på sexkjøpere som inngang til hallik- og menneskehandelsaker.

Statsadvokat Thomas Ahlstrand i Göteborg har ført flere halliksaker for retten. Han forteller at kamp mot hallikvirksomhet har vært en klar prioritering i Sverige:

- Det har vært en prioritering fra rikspolitisjefen. Det er avsatt noen små spesialgrupper som har vært veldig effektive. På større steder har det også vært en egen avdeling for etterforskning av menneskehandel og grov hallikvirksomhet, og da får man på kjøpet en rekke sexkjøp, sier Ahlstrand til Dagbladet.

- Akkurat som ved mange andre lovbrudd, krever dette en aktiv politiinnsats i første omgang, sier han.

Ser til Romania

Etterforskningsleder Sindre Kleppe i Sør-Øst politidistrikt viser til politiet i Romania. Han sier de der i stor grad prioriterer å slå ned på hallikvirksomhet.

- De har en helt annen tilnærming. De skjønner at hvis de tar hallikene, så forebygger de også menneskehandel. De har en stor offensiv på det, hvor de har skrudd opp straffene og hvor de også etterforsker sakene med tanke på inndragning. Dette har vist seg å være en effektiv måte å redusere utnyttelse på, sier Kleppe.

Kleppe mener krigen i Ukraina gjør det spesielt viktig å prioritere etterforskning av hallik- og menneskehandelsaker. Menn som nå kjøper sex av ukrainske kvinner må tenke seg om, mener han.

- Ofte sitter kvinnene igjen med en liten sum av de pengene som kundene betaler. Mesteparten av pengene går til hallikene og bakmannsapparatet. Ved å kjøpe sex bidrar kundene til å opprettholde disse nettverkene, og til utnyttelse av kvinner i en sårbar situasjon.

Artikkelserien er støttet av Fritt Ord og Dagbladets Stiftelse.

.

.

Tips oss!

Har du tips eller opplysninger om denne saken? Ta kontakt på sms, whatsapp, epost eller kryptert tips.

.

Gransker
Sex-arbeidernes skjulte verden

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer