Synd og skam

Norske kristne nøyer seg med telefonterror, homohets og annonseboikott.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før noen hadde sett så mye som et pubishår, oppfordret kristne til boikott av Kristopher Schaus TV2-serie «De syv dødssyndene», hvor komikeren synder på livet løs for å se om han havner i helvete. Reaksjonene i enkelte kristne miljøer er gjespende forutsigbare. Når kristenmoralister ser eller hører noe de ikke liker, er ryggmargsrefleksen at det må sensureres og forbys. Ellers vil det ha en skadelig signaleffekt, som det alltid heter når fjernkontrollen enkelt kunne løst problemet.

Den kristne avisa Norge I DAG nøyer seg ikke lenger med å argumentere mot serien på lederplass, men oppfordrer leserne til å ringe annonsørene og true med boikott, hvis de ikke trekker sine annonser. Flere store annonsører har bøyd av for presset: Maxbo, Opplysningen 1881, Lilleborg, Coca-Cola, Expert og Disney. Ingen av dem har et prinsipielt syn på innholdet i serien, eller på boikott som sensurvåpen, men innrømmer glatt at de lot seg skremme etter å ha fått flere tusen henvendelser i løpet av kort tid. Det hadde vært interessant å få vite hva de samme bedriftene hadde gjort om noen tusen humanetikere hadde ringt og bedt dem boikotte TV-pastor Egil Svartdahl.

Kristenavisas assisterende redaktør Bjarte Ystebø er strålende fornøyd med aksjonen, som er inspirert av American Family Association (AFA). Til Aftenposten skryter Ystebø av at AFA blant annet har boikottet Ford fordi bilprodusenten viste homosympatier. Han presterer til og med å gi AFA æren for at Ford sliter med inntjeningen. Ikea får bare passe seg.

Homosaken ligger kristenmoralistene tungt på hjerte. Annonseboikotten har samme utspring som den organiserte telefonterroren mot folkevalgte som støtter en kjønnsnøytral ekteskapslov. Ap-representantene Marianne Agdestein og Eva Kristin Hansen har begge fått tilbud om en kald grav, hvis de ikke finner tilbake til den rette tro. Den voldelige og hatefulle undertonen er ubehagelig, men typisk for slike aksjoner kan jeg selv bekrefte etter å ha blitt utsatt for mange av dem. Det burde heller ikke overraske at de samme miljøene var i harnisk over norsk selvsensur i karikaturstriden. Man er om ikke annet konsekvent i sin prinsippløshet.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet får vond smak i munnen av annonseboikotten. Hvis fenomenet får bre om seg, frykter han at det vil hindre mediene i å gjøre jobben sin. Annonsørenes raske knefall for trusler fra ytterliggående kristne forteller at den frykten er skuffende reell, selv om man kan håpe at noen har mot til ikke å gi etter. Signaleffekten fra makelige annonsører er i hvert fall ikke lovende og viser at boikottvåpenet kan ramme selv i Norge. I USA har den kristne lobbyen brukt det med hell i lengre tid, både mot underholdningsbransjen og politikere, og det er nok enkeltes store drøm her i landet, og.

Problemet er at Kristopher Schau & Cos store drøm er trussel om boikott. Mens serien til nå bare har fått halvlunken og høflig omtale, har kristenmoralistenes aksjon endelig gjort den kontroversiell. Det var nok med i regnestykket da Schau ble satt til å begå dødssynder på flatskjerm, og nå kan de puste lettet ut. Tenk så flaut å lage kristenhumor uten så mye som en debatt i Dagsnytt Atten.