Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Syndebukken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Draps- truet av vitne»

Noen dager før mordet på Benjamin, fortalte Veronica Andreassen i retten, hadde hun samlet noen likesinnede for å starte jentegruppa «Valkyria». Den skulle kjempe for å holde Norge raserent. «Valkyria kaller andre raser genetisk søppel og frykter at den hvite rase blir ødelagt hvis ingenting blir gjort,» står å lese i en ringperm som ble funnet på rommet hennes.

  • «Syndebukk» er et ord som slår meg på tilhørerbenken når jeg konfronteres med slikt vås. Folk av fremmede raser er syndebukker for ett eller annet uklart i disse forskrudde ungdommenes hode - slik jødene gjennom århundrene var syndebukker for det onde som kom over folk i Europa, om det var uår eller sykdom. Ironisk nok er også den konkrete syndebukken del av en jødisk tradisjon: Under renselsesfesten skulle ypperstepresten først bekjenne alle folkets synder for den, slik at de ble «lagt på bukkens hode». Deretter ble den jagd ut i ødemarken for å dø.
  • Ritualet kjennes også fra andre kulturer. I antikkens Hellas ble under Apollon-festen en mann plukket ut - som oftest en forbryter. Han fikk god mat og drikke. Så ble han prylt offentlig og jaget bort, eller helst drept. Han ble kalt pharmakon , «legemiddel». Samfunnets sykdommer ble helbredet ved hans utdrivelse.
  • Både Veronica Andreassen og Ole Nicolai Kvisler har forklart at de hater «kriminelle utlendinger», særlig A- og B-gjengen. Sine egne gjenger elsket de, og synes ikke å se det groteske i at de i retten bekjenner sitt hat mens de som gjengmedlemmer står tiltalt for en ytterst alvorlig forbrytelse. «Hadde jeg hatt penger, skulle jeg gjerne betalt flybilletten for A- og B-gjengen,» erklærte Andreassen, «sånn at de kunne reise hjem». Men de gjengmedlemmene er like mye født i Norge som hun selv, og har kanskje en tilsvarende trøstesløs bakgrunn. Hvor skal vi så sende henne?
  • Heldigvis ingen steder. Med kristendommen tok «offerlammet» «syndebukkens» plass, og til den seinere kulturutviklingen hører at selverkjennelsen langsomt er kommet i stedet for utdrivelsen av den påstått onde. Det forhindrer ikke at gamle følelser og forestillinger rumler rundt i hodene. Og de som ikke ser seg selv i det de gjør og sier, er spøkelsenes enkleste ofre. Rasismens forkvaklete verdensbilde kan nok virke særlig tillokkende på ungdom som selv føler seg utstøtt og forsømt av samfunnet. Dens dødbringende kraft svekkes imidlertid ikke av svakheten hos tilhengerne. Snarere tvert imot.
  • «Bak enhver handling ligger en tanke, selv om det ikke alltid er den handlende som har tenkt den,» noterer Per Roald i en aforisme. Men når man ser hva man gjør, kan kanskje handlingens uhyrlighet og forestillingenes ondskap gå opp for en. De tiltalte hadde en tåkete forestilling om at Norge kunne «renses» ved å kvitte seg med folk av «andre raser». De klarte å gjøre slutt på en som så litt annerledes ut, men det bør være enkelt også for dem å se at alt da bare ble så mye verre.
Hele Norges coronakart