Syndefloden er her

Etter at verden har tilbedt Mammon, er det tid for syndefloden. Bare Warren Buffett, Tore Lindholdt og noen få andre slipper unna. Følg med Telenor og ikke minst DnB.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå er dommedag her. Syndefloden skal vaske vekk alle som har danset rundt gullkalvene i Tollbugata, Wall Street og på andre børser. Inkvisisjonen har allerede vært i gang en stund: Aviser og fjersnyn trekker den ene etter den andre til torgs med spørsmålet: - Har du også eid dot-com-aksjer?

I den ville heksejakten har dot-com-blitt definert så bredt som telekom, server-implementering og ordinær programvare. Dersom investoren fortsatt flyter i elven av blod på børsene, ja da er det snakk om en ordentlig heks, og han eller hun må brennes.

Som jeg skrev i en kommentar for noen dager siden, så har internett mye av skylden. Store teknologiske skift har alltid skapt «irrasjonell begeistring»', som sentralbanksjef Alan Greenspan utrrykte det i desesmber 1996. Lite visste han da at begeistringen egentlig såvidt hadde begynt og at Nasdaq etterpå skulle komme til å stige 4,5 ganger til eller at Dow Jones Industrials skulle doble seg.

For det som skjedde på slutten av 90-tallet var at teknologien vant over finans. Folk ble blendet av de fantastiske fremtiden og glemte de grunnleggende finansielle forhold. Advarsler om overvurderte aksjer fra erfarne investorer ble ledd av, og investorene kjøpet aksjer uansett risiko. Risiko betydde oppgang. Aksjer med lav risiko var kjedelige.

Aftenposten hadde en artikkel igår det de viste kursutviklingen på Xcelera, en boble som Finanskanalen har brukt som en av de tre aksjene i vårt spekulasjonsbarometer (sammen med Framfab i Sverige og Opticom her hjemme. Av disse er det bare Opticom som holder seg noenlunde oppe).

Grafen i Aftenposten viste at Xcelera har falt fra en børsverdi noe større enn Norsk Hydro til bare 3% av den verdien i dag. (Det er fortsatt altfor høyt for et selskap som Xcelera). Men det grafen ikke viste var oppgangen fra null til 100 milliarder kroner. Den skjedde raskere enn fallet. Og det er nettopp denne oppgangen som fanget folk inn i aksjemarkedet, og spesielt internett- og telekomaksjer. Man kunne bli rik i en fei uten å måtte sette seg inn i komplisert finans.

Men nå skal menneskeheten betale for denne grådigheten. Først i form av kraftig kursfall i alt som er innen IT og telekom (som nå bare har fått navnet dot-com i media). Så i neste omgang skal vi som ikke eier en eneste aksje på børsen lide.

For nå kommer nemlig bivirkningene av at folk og bedfiter har lånt penger til å kjøpe aksjer, hus og biler i større grad enn verdien på aksjene deres burde tilsi. Det har rammet Japan gjennom hele 90-tallet og kan komme til å ramme USA nå.

I Japan må nå bankene for første gang bruke markedsverdien på sine verdipapirer i balansen. Før holdt det med bokførte verdier, det vil si verdien på aksjene og obligasjonene da de ble overtatt eler kjøpt. Med det fallet som har vært i japanske aksjer og eiendomspriser ligger det an til et bombregn av svake bankresultater fra japanske banker når årsavslutningen skal skje 31. mars.

Det er rykter om at i alle fall én bank er konkurs med de nye regnskapsreglene.

Det er også rykter som at japanske banker selger unna aksjer og andre verdipapirer som gale om dagen for å redusere den risikoveide balansen og dermed oppfylle de internasjonale kapitaldekningskravene.

Dette kan ha bidratt til å forsterke kursfallet i både Tokyo og Wall Street, og kredittvurderingsfirmaet Fitch frykter at dette kan skape dominoeffekt og ustabilitet i hele det globale kapitalmarkedet.

Dermed er vi tilbake til høsten 1998 da det var frykt for en global nedsmelting. Da raste kursene, og Oslo Børs halvert seg i verdi fra toppen.

Det som gjør situasjonen mye mer alvorlig denne gang er at USA ikke er i toppform. I 1998, under Asia.krisen. senket Greenspan renten kraftig og reddet dermed verden fra en kollaps.

Nå roper verden på Greenspan igjen, men denne gang er ikke USA et lokomotiv, snarere den tyngste vogna på sporet. Det gjør situasjonen svært alvorlig.

Og nå, endelig, kan dommedagsprofetene i The Economist, få rett. Nesten tre år etter de spådde at den amerikanske boble ville sprekke. For nå kan farene ved lav sparerate i USA, likviditetssskvis etc, virkelig vise seg å være reeelle.

Dersom Dow'en knekker videre, vil USA falle inn i en mye dypere og lengre depresjon enn det man trodde bare for noen dager siden.

Dette synes å synke inn over markedet, som er preget av frykt. Det betyr at aksjekursene kommer til å falle godt under reelle langsiktige verdi. Akurat som de gikk langt over sin langsiktige verdi ifjor.

Men ingen vil høre på at det kan være lurt å kjøpe aksjer nå. Bare de med mye penger og langsiktighet vil kjøpe aksjer. Flokken løper utfor stupet, de smarte med kontanter plukker opp det som er igjen til lavpris. Akkurat som eindomsmarkedet i Norge på begynnelen av 90-tallet. De med kontanter fikk kjøpe billig fordi andre ikke lån av banken (fordi bankene er medsykliske og helst gir lån når boligprisene er høy, ikke lave).

Warren Buffet, den gamle, amerikanske investorguruen, sitter for eksempel på mye kontanter for tiden, og selv om han ikke synes markedet er billig helt ennå, antydet har flere investeringer fremover. Selv en person som Buffet, som er langt over pensjonsalderen, er langsiktig. Det er de unge investorene og forvalterne som er de kortsiktige. Men de har nok lært noe om aksjemarkedet det siste året som er greitt å ha med seg videre. Nå er det nemlig tilbake til det normale. Som en fundamentalt orientert finansanalytiker uttrykte det overfor meg for noen dager siden. - Nå er det gøy å være analytiker igjen.

Ingen vet helt hvor dette markedet skal for tiden. Dow Jones Industrials har nok mer å gå på nedsiden slik sentimentet er nå, og Nasdaq nok skal falle under sin langsiktige verdi på grunn av frykt.

I dag kan vi oppleve et nytt sprett opp for den berømte døde katten («even a dead cat bounces».) Katten er sluppet fra stor høyde og får dermed noen sprett opp og ned før den blir liggende stille. Idag er det tid for et lite sprett opp igjen i USA, i alle fall rente teknisk , med mindre frykten ikke har grepet amerikanerne fullstendig når de våkner senere i dag.

Følg med på Telenor. Krigsoverskriftene i avisene i dag om kursfallet på Telenor får sikkert mange engstelige småsparere til å kaste kortene. Litt sent, men bedre sent enn aldri, tenker de vel.

Følg også med DnB. Statens nedsalget er absolutt i fare etter at bankaksjer opplevde den rene kollaps rundt om i verden igår. Det er frykt for et sammenbrudd i det globale finanssystemet på grunn av de japanske bankenes problemer. Den samme frykten for systematisk finansrisiko i de globale finansmarkedene sendte DnB-aksjen ned i 15 kroner i 1998. (Men da var oljeprisen også mye lavere).

Normalt burde markedet reagert opp i dag etter gårsdagens kursras, men slik sentimentet nå er, kan det fort falle videre. Oslo Børs har tross holdt seg svært bra i forhold til mange andre børser, og kanskje kan vi nå være glade for at vi er så lite teknologiske her hjemme.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.