Syndflod

I går meldte det offisielle kinesiske telegrambyrået at katastrofeflommen i Changelva vil koste landet 180 milliarder kroner og redusere den forventede økningen i bruttonasjonalproduktet med mellom en halv og en prosent. Det forsterket ryktene om en nær forestående devaluering av den kinesiske yuan, og en dramatisk forverring av den økonomiske asiasyke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Samtidig øker storflommen i omfang og omfatter nå også store områder i de nordøstlige delene av landet. I tillegg til store jordbruksområder, truer flommen i Nen-elva Kinas største oljefelt, Daqing i Heilongjiang-provinsen. Dette står med sin årlige produksjon på 50 millioner tonn for mer enn en tredjedel av den oljen som utvinnes i Kina.

  • Det er ubegripelige tall og størrelser vi kommer i kontakt med i omtale av Kina generelt og Changelva spesielt. Elva er seilbar mellom to av verdens største byer, Shanghai og den langt mindre kjente Chongquing over 4000 kilometer inne i landet. De som er gamle nok, vil huske Chongquing som hovedkvarter for nasjonalistregjeringen og Chiang Kai-shek. Siden 1948 har byen vært et sentrum for Kinas tung- og våpenindustri. I dag er den med sine 30 millioner innbyggere verdens største by.
  • Kineserne selv kaller elva Chang Jiang, den lange elva. For fire år siden reiste jeg med elvebåt fra Chongquing til Wuhan, gjennom Tre kløfter (Three Gorges) hvor man nå er i ferd med å bygge demningen som ifølge myndighetene skal temme elva. Arbeidet skal pågå til år 2009, ifølge anslagene koste 225 milliarder kroner (men mange spesialister regner med at prisen vil bli minst doblet). Ferdigstilt vil menneskene ha bygd en dam som er 600 kilometer lang, dvs. avstanden Oslo- Trondheim.
  • Dammen skal ifølge prognosene gi kraft til 26 gigantturbiner som til sammen skal produsere 18200 megawatt ren vannkraft til erstatning for det sterkt forurensende steinkullet som i dag er viktigste energikilde. Dammen skal videre kontrollere de årvisse storflommene og bedre navigasjonsmulighetene for store skip helt opp til Chongquing.
  • Siden kulturrevolusjonen er også Changelva blitt en gul elv, som sin søster lenger nord, Huang Ho - Den gule flod. Gulfargen skyldes den enorme erosjonen langs hele det 6000 kilometer lange elveløpet fra utspringet i Tibet. Det skyldes den vanvittige flatehogsten da Mao besluttet at Kina skulle bli verdens største stålprodusent. Det var på den tida gryter og kjeler og alt som kunne smeltes om til jern havnet over millioner trefyrte smelteovner. Resultatet ble, som vi i dag vet, enorme mengder ubrukelig og rustent jernavfall og den katastrofale avskogingen.
  • Nå får kineserne betale med renter og renters rente. Regnet, som har fosset ned i 40 dager, møter ingen stengsler på sin vei. Det er ingen trerøtter i bakken som suger opp fuktigheten eller som binder jorda. Den blir ført med skummende bekker og elver ut i Changelva. Bare i løpet av få tiår er elveløpet hevet flere meter og renner nå mange steder over bakkenivå, holdt på plass av diker, også i normale tider.
  • Myndighetene i Beijing, som sier de har tatt alle eventualiteter i betraktning i forhold til bygging av kjempedammen i Tre kløfter, har foreløpig ikke fortalt noen hva som skal gjøres med kloakken fra de 30 millionene i Chongquing, som i dag renner urenset ut i elva (som også tjener som drikkevannskilde for den fjerdedelen av Kinas befolkning som lever i eller langs elvedeltaet).
  • De 1,2 millioner menneskene som må tvangsflyttes fordi områdene de lever i vil bli satt under vann, vet ennå ikke hvor de skal flytte. Misnøyen og frykten blant disse øker, melder vestlige pressefolk som har fulgt utbyggingen. Mange jordskjelveksperter frykter også konsekvensene av et slikt kjempeanlegg i et område med relativt hyppige forekomster av skjelv.
  • Men i øyeblikket har kineserne mer enn nok å gjøre med de enorme vannmengdene som har tatt livet av tusener og som direkte eller indirekte rammer 250 millioner mennesker.

- Dammen er en tidsinnstilt bombe. Vi har ingen rett til å gi slik en risiko i arv til våre barn og barnebarn, sier professor Liang Congjie i organisasjonen Friends of Nature til Le Monde.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer