Synlig politi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tidligere politimester i Oslo, Willy Haugli, gikk i gårsdagens avis til angrep på politikorpset i hovedstaden. Aldri har det vært flere politifolk, men aldri har det vært færre som patruljerer i gatene, sa han. Særlig har det vakt oppsikt at det natt til Kristi Himmelfartsdag bare var fem politifolk ute i gatene. Den natta ble en mann påført dødelige skader etter å ha blitt utsatt for blind vold i byens sentrum. En vanlig natt er det langt flere ansatte i private vaktselskaper ute i byen enn uniformerte politifolk.
  • Det er en kjensgjerning at de patruljerende politifolkene nesten har forsvunnet fra gatebildet. Slike patruljer var et fast innslag i sentrumsgatene for noen år tilbake. Den gangen var antall ansatte i politietaten langt mindre enn dagens. De få som finnes i gatene nå for tida, sitter i sine biler og venter på oppringing. Dermed forsvinner også den forebyggende effekten et synlig politi i gatene skal ha. Sjansen for å bli pågrepet på stedet etter å ha utført en voldshandling, er minimal.
  • Ropet på mer politi har vært politikernes svar på den økte kriminaliteten. Knapt noe kapittel på statsbudsjettet har fått større økninger enn politietatens. Antall ansatte har økt tilsvarende. Nå er det på tide å se mer på organiseringen enn på bevilgningene. Mesteparten av politiets tid brukes til kontorarbeid. Det er arbeid som for en stor del kunne gjøres langt mer effektivt av andre. Dermed kunne ressurser frigjøres slik at politiet kunne gå tilbake til jobben i byens gater.
  • Willy Haugli legger en del av skylden på politifolkene selv. Det er lite populært å patruljere i hektiske gater, sier han, og innrømmer at også han hadde problemer med å få sine ansatte ut i byen. Politifolkene vil heller sitte inne på kontor. Men dette må jo være politisjefenes bord. De ansatte kan ikke selv bestemme hva slags jobb de skal gjøre.