Synse-ombudet

Likestillingsombudets argumenter for tvungen tredeling av fødselspermisjonen er rent politiske og mangler faglig dokumentasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Marte Michelet har startet en viktig debatt i Dagbladet om de elitistiske trekkene i dagens likestillingskamp. Likestillingsombudet prøvde å svare på kritikken i Dagbladet 6. mars, men ombudets argumenter er rent politiske og mangler faglig dokumentasjon.

Vi er alle enige om at barn trenger mer tid med pappa gjennom fødselspermisjonsordningen. Men da ombudet første gang presenterte sitt standpunkt for tredelingen av dagens fødselspermisjon er det ikke barns behov for pappa, men derimot kvinners karrieremulighet som er hovedargumentet. Hun begrunner sitt standpunkt med å referere til professor Karen Helene Ulltveit-Moe sine uttalelser om at lang fødselspermisjon hindrer kvinners karriere. Å gjøre Ulltveit-Moe om til sannhetsvitne for alle norske kvinner, viser at ombudet tar utgangspunkt i en lite representativ gruppe kvinner. Ulltveit-Moe har da heller aldri ment at hennes personlige erfaringer skal danne grunnlag for et regelverk som skal omfatte alle kvinner. Hun argumenterer nettopp med at kvinner må få mulighet til å velge ulikt, og at hun personlig ønsker en kortere permisjon og heller barnehage for mindre barn.

Mens Ulltveit-Moe sine uttalelser bygger opp under argumentene for kortere permisjoner, argumenterer ombudet i Dagbladet 6. februar med at kvinner som velger lang permisjon bedriver risikosport. Tenker man ikke framover, sier ombudet, havner kvinner som minstepensjonister og under EUs fattigdomsgrense. At dagens fødselspermisjon til syvende og sist fører deg inn i fattigdom i alderdommen er en drøy påstand som ikke kan dokumenteres. I det nye pensjonssystemet vil man få pensjonspoeng ved omsorg for barn fram til barnet er seks måneder. Det er ikke omsorg for små barn som er hovedårsaken til ulike pensjonsutbetalinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mangel på heltidsstillinger for kvinner i helsevesenet, lønnsgap mellom førskolelærere og ingeniører, samt ulik betaling for skift og turnus, kan ikke forklares med at kvinner velger for lang fødselspermisjon. Ved å bruke disse argumentene gjør ombudet likelønn om til et spørsmål om kvinners individuelle feilvalg. Jeg har ikke sett noen rapport som kan vise oss at kvinnelige hjemmehjelpere, førskolelærere eller butikkansatte kommer bedre ut lønnsmessig hvis de tar kortere fødselspermisjon. De aller fleste kvinner har ikke karrierejobber hvor noen måneders permisjon fra eller til er avgjørende for lønn og karriere.

Land med kortere fødselspermisjon kan heller ikke vise til mindre marginalisering av kvinner i arbeidslivet. Island blir trukket frem som eksempel på at tredeling gir likelønn. Men utviklingen i retning av mer likelønn var mer markant på Island før tredelingen ble innført for noen år siden. Vi har også jevnere lønnsfordeling mellom kvinner og menn i Norge enn på Island. På tross av lenger fødselspermisjon har vi altså mer likelønn.

Amming er uproblematisk med tredeling, slår ombudet fast på sine hjemmesider. Hvilke helseundersøkelser gir støtte til denne påstanden? Ombudet mottok et brev fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i fjor høst som sa det motsatte. Har ombudet andre rapporter de bygger sine påstander på eller er det ren synsing? Ombudet sier videre at det er mulig å fullamme barn opp til åtte måneder med deres forslag om tredeling. Det er en merkverdig påstand. Helsemyndighetene anbefaler ikke fullamming (kun bryst og ikke fast føde) fram til barnet er åtte måneder. Derimot sier helsemyndighetene at det tar mer enn seks måneder å vende barn over til fast føde og søvn gjennom hele natten. Det er også feil at man kan ta full permisjon i åtte måneder med en tredeling: Tar man ut 100 % lønn, slik mange lavtlønte er nødt til, blir maksimal fødselspermisjon kun seks måneder.

Likestillingsombudet har god dokumentasjon når det gjelder at kvinner i fruktbar alder diskrimineres ved ansettelser fordi arbeidsgiver regner med at hun skal ut i permisjon i løpet av kort tid. Ombudet gjør da også en god jobb med å bistå gravide kvinner som blir diskriminert i arbeidslivet under svangerskap og etter fødselspermisjon. Det er gode argumenter for at pappa må ta en større del av fødselspermisjonen.

Jeg er overbevist om at barn trenger mer kontakt med pappa, og at en utvidet pappapermisjonsordning vil bidra til at menn tar mer ansvar hjemme. Men i motsetning til ombudet mener jeg at en tredeling forutsetter at fødselspermisjonen forlenges noe. I Arbeiderpartiets program for denne stortingsperioden står det at det langsiktige målet er ett års fødselspermisjon med full lønn, hvor tre måneder er forbeholdt far. Da får barn mer tid med pappa, og de mødre som ønsker det får mulighet til å følge helsemyndighetenes anbefalinger når det gjelder amming uansett hvor langt hun bor unna jobb eller hva hun tjener.

IKKE DEKNING: Likestillingsombudets påstand om at dagens fødselspermisjon til syvende og sist fører deg inn i fattigdom er en drøy påstand som ikke kan dokumenteres, skriver Anniken Huitfeldt. Bildet viser fungerende likestillingsombud Ingeborg Grimsmo. Foto: ARKIV
IKKE DEKNING: Likestillingsombudets påstand om at dagens fødselspermisjon til syvende og sist fører deg inn i fattigdom er en drøy påstand som ikke kan dokumenteres, skriver Anniken Huitfeldt. Bildet viser fungerende likestillingsombud Ingeborg Grimsmo. Foto: ARKIV Vis mer
Synse-ombudet