Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Syria inn i rekka

Før kruttrøyken er lettet i Irak, er USA i gang med et nytt oppdragelsesprosjekt i Midtøsten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ONDSKAPENS AKSE

har fått sitt juniorlag. Ikke som vits på Internett, hvor en rekke «akser» har figurert, men i fullt alvor. Ifølge The New York Times beskriver sentrale personer i Det hvite hus Syria, Libya og Cuba som den yngre garde i aksehierarkiet av bandittstater.

Etter at Saddam Hussein er borte, er det nå bare Nord-Korea og Iran igjen på den opprinnelige aksen fra januar 2002, ingen av dem umiddelbart fristende angrepsmål. Slik sett er det ikke ueffent med en juniorliga.

Syria er for øyeblikket det mest prominente medlemmet, og det mest relevante svaret på etterkrigsspørsmålet «Who is next?». Spørsmålet ble stilt allerede før krigen startet. Da det ble klart at USAs mål ikke var nedrustning av Irak, men regimeskifte, spurte den kanadiske statsministeren Jean Chrétien: - Hvem er da den neste?

SYRIA HAR FÅTT

så hatten passer de siste dagene. Forsvarsminister Donald H. Rumsfeld, president George W. Bush og utenriksminister Colin Powell har alle langet ut mot forskjellige syriske synder. Kryssilden er begrunnet i flere forhold. USA har mistanke om at flere av «kortstokkmedlemmene», de 52 viktigste av Saddam Husseins støttespillere, har fått søke tilflukt i landet. Husseins første kone Sajida hevdes å ha reist igjennom Syria til Moskva i en slags konvoi av døtre, barnebarn, gods og gull. Bush-ledelsen anklager Syria for å ha kjemiske våpen. Pentagon har lenge vært opptatt av Syrias forbindelser med gruppene Hamas og Hizbollah. Viseutenriksminister Richard L. Armitage har beskrevet disse som en gjeng av terrorister.

FJERDE VERDENSKRIG

kaller den tidligere CIA-sjefen James Woolsey konfliktmønsteret USA nå er inne i. Han regner den kalde krigen som verdenskrig nr. 3. Fiendene i den fjerde krigen er ifølge ham «de religiøse herskerne i Iran, fascistene i Irak og Syria og islamske ekstremister som al-Qaida».

Denne krigen hjemles i den nye sikkerhetsstrategien som ble ført i pennen av Condoleezza Rice i fjor høst. To sentrale skikkelser i den nykonservative kretsen har arbeidet hardest for denne strategien. Bill Kristol og Lawrence Kaplan skriver i sin bok «War over Iraq» at oppgaven begynte i Bagdad, men slutter ikke der.

- Dersom USA etter seieren trekker seg inn i unnfallenhet, vil nye farer oppstå. Krigen i Irak er bare første avdrag, skriver de.

ER DET SANNSYNLIG

at USA vil gå til en ny krig før kruttrøyken fra den forrige har lettet?

Retorikken overfor Damaskus er foruroligende lik den som var reservert Bagdad for et halvår siden, men forutsigbarheten i amerikansk utenrikspolitikk er betydelig endret etter at president Bush lot den store planen til gruppa rundt Paul Wolfowitz, Kristol og Rumsfeld få overta styringen. Wolfowitz' egen kommentar til presset mot Syria er at det er mange steder man ønsker en endring, men at en militær løsning ikke alltid er den riktige. Den tidligere general Colin Powell truer ikke Syria med kuler og krutt, men med økonomiske og diplomatiske sanksjoner dersom ikke landet retter seg etter amerikanske pålegg.

Viktigste faktor er trolig tida. Det er 18 måneder til presidentvalget, og familien Bush vet smertelig vel at utenrikspolitiske suksesser ikke umiddelbart kan konverteres til stemmesedler. President nr. 43 har ikke tenkt å gjøre samme tabbe som nr. 41. Bush senior glemte økonomien i rusen over den første Golfkrigen. Junior vet at enhver seier over fremmede soldater kommer i skyggen av skatt, jobber og helseforsikring. Dagen etter at Saddam-statuen ble halshogd i Bagdad, var han på talerstolen og snakket om viktigheten av å få amerikansk økonomi på rett kjøl igjen.

I tillegg kommer meningsmålinger som viser at på tross av en overveldende støtte til presidenten, 73 prosent sier at han gjør en god jobb, er et flertall mot militære forkjøpsangrep som det mot Irak.

En meningsmåling for CBS og The New York Times i går viste at 51 prosent ikke støtter en slik strategi, og at bare 21 prosent tror på en krig mot Syria.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media