PROTESTERER: Demonstranter protesterer 2. juli mot Bashar al-Assads regime. AFP PHOTO/HO
PROTESTERER: Demonstranter protesterer 2. juli mot Bashar al-Assads regime. AFP PHOTO/HOVis mer

Syrias forsvar fortsatt intakt

Stadig flere offiserer i det syriske forsvaret hopper av og flykter over grensa til nabolandene. Men president Bashar al-Assad har fortsatt en hard kjerne av lojale militære ledere bak seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den mest spektakulære avhoppingen skjedde den 22. juni. En jagerflyger fløy da et Mig-21-fly over grensa til Jordan, hvor han så landet på en flybase og søkte politisk asyl. Søknaden ble innvilget senere samme dag.

Siden den gang har antall avhoppinger økt markant, og bare siden mandag har hele 350 personer forlatt sin post i hæren, ifølge aktivistkilder. Blant avhopperne finnes en rekke offiserer med høy rang.

Avhoppingene inspirerer opprørerne i Syria og svekker kampmoralen i den syriske hæren, ifølge eksperter.

- Men det er likevel ikke snakk om et antall avhoppinger som er så stort at det vil få noen virkning, sier Aram Nerguizian, analytiker ved instituttet CSIS.

Usikre tall Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange mennesker som har hoppet av fra de væpnede styrkene i Syria.

Aktivistgruppen Syrian Observatory for Human Rights hevder «titusener» av soldater har lagt på flukt siden opprøret startet i mars i fjor.

Den britiske militæranalytikeren Paul Smyth ved R3IConsulting mener på sin side at antall avhoppere er lavt sett i forhold til størrelsen på de væpnede styrkene i Syria. At forsvaret har klart å holde kampene gående i flere deler av landet i over ett år, vitner om at den ikke er i ferd med å gå opp i limingen, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Før opprøret brøt ut, hadde Syria en hær på 325.000 mann, ifølge tall fra International Institute for Strategic Studies.

Frykt for straff Når soldater forblir lojale, kan det skyldes at de faktisk støtter regimet, eller det kan skyldes frykt for straffereaksjoner, mener Paul Smyth.

- Begge deler er trolig tilfelle, sier han.

Mange avhoppere har selv fortalt at hovedgrunnen til at de hoppet av, var at de nektet å følge ordre om å åpne ild mot sivile syrere.

Kassem Saadeddine, talsmann for opprørsstyrken Den frie syriske hær, forteller videre at mange soldater av frykt for straff har nølt med å hoppe av, men i stedet bistått opprørerne i skjul med våpen, etterretning og annen hjelp.

Eliten intakt Elitestyrkene, som utgjør anslagsvis 100.000 mann i hæren, har imidlertid ikke vist tegn til splittelse.

- Det finnes to hærer i Syria: selve militæret og hæren som forsvarer regimet, sier Riad Kahwaji, leder ved instituttet INEGMA.

Den best utstyrte og best betalte delen av hæren, forteller Kahwaji, er den fryktede fjerde divisjon i første armékorps. Denne hæravdelingen ledes av Assads lillebror Maher.

I tillegg har presidenten spesialstyrkene, garden og deler av femte og niende divisjon i ryggen, ifølge Kahwaji.

Etnisk konflikt De etniske skillelinjene som preger konflikten i Syria, gjenspeiles imidlertid også i de væpnede styrkene. Mens det store flertallet i Syria er sunnimuslimsk, tilhører Assad-familien og store deler av den øvrige eliten den alawittiske sekten.

- Alle større avdelinger av betydning i Syrias væpnede styrker er enten direkte eller indirekte styrt av alawittiske offiserer, sier Aram Nerguizian.

Hittil er det først og fremst sunnier som har hoppet av, sier han. Men selv blant sunniene nøler mange.

- Det er fortsatt mange i militæret som foretrekker kontinuitet foran ustabilitet.

(NTB)