STOREBROR BLIR HELSESØSTER: Overvåkningskameraer som gjenkjenner akutte helseproblemer kan bidra til å løse bemmanningskrisa i eldreomsorgen. Spørmålet er i hvilken grad politikerne vil åpne for å erstatte varme hender med kameraer og sensorer. FOTO: BENJAMIN A. WARD
STOREBROR BLIR HELSESØSTER: Overvåkningskameraer som gjenkjenner akutte helseproblemer kan bidra til å løse bemmanningskrisa i eldreomsorgen. Spørmålet er i hvilken grad politikerne vil åpne for å erstatte varme hender med kameraer og sensorer. FOTO: BENJAMIN A. WARDVis mer

- Systemet vil gjenkjenne når tante Olga detter ut av senga

Varme hender i eldreomsorgen kan erstattes av kameraer og sensorer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLESTRØM (Dagbladet): Teknologigigantene har planene klare for å løse bemanningskrisa som kommer med eldrebølgen. Og mye av teknologien som behøves for å erstatte varme hender med kameraer og sensorer, er allerede klar.

Det kom fram under kameraovervåkingskonferansen som holdes på Olavsgaard på Lillestrøm i dag. Kameraoveråkningskonferansen er et samarbeid mellom Datatilsynet, Norsk sikkerhetsforening og Norsk teknologi.

Under foredraget «Kameraer innen velferdsteknologi» informerte Kay Andre Bratt fra Siemens om hvordan framtidens kameraovervåkede sykehjem kan fungere ved hjelp av såkalt intelligent videoanalyse.

Gjenkjenner sykdomstegn - Teknologi som oppdager unormale bevegelser, som personer som beveger seg på en bestemt måte, eller gjenstander som blir satt igjen på offentlige steder er allerede i bruk. Denne teknologien kan også brukes i eldreomsorgen, sier Bratt.

- Det vi må gjøre er å få algoritmene til å gjenkjenne behovene i velferdsteknologien.

Han viste deretter en overvåkningsvideo av en person i en seng. Kameraet registrerte og gjenkjente både at personen fikk kramper, og deretter at personen falt ut av senga.

- Et problem er hvor privat det blir. Man kan sette opp filtere, men da kam man ikke utnytte algoritme-funsjonene som brukes til gjenkjenning i dag, sier Bratt.

Storebror og helsesøster Bratt ser for seg at overvåkningsvideoene og informasjon om pasienters puls, blodtrykk og blodsukker, sendes til en sentral der det sitter sykepleiere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men det blir for mange skjermer å følge med på. Man er avhengig av et system som gjenkjenner når tante Olga detter ut av senga, sier Bratt.

Trådløse helsemonitorer, på størrelse med en klokke, som måler puls og temperatur er allerede i bruk, ifølge Bratt.

Siemens registrerer over 8.000 patenter hvert år, har over 50.000 aktive patenter. Det gjør dem til den virksomhet med størst antall patenter i Europa og Asia, ifølge Bratt.

Eksplosivt marked I Norge regner vi med at gruppen over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Det ventes også at antallet over 80, vil tredobles i samme periode, ifølge NHO.

Samtidig er det et tvil om man klarer å rekruttere nok varme hender til eldreomsorgen i tida som kommer.

I 2025 vil Norge trenge om lag 150.000 nye ansatte innen eldreomsorgen. Det betyr at fire av ti kvinner vil måtte velge omsorgsyrker framover, ifølge forsker forsker Runar Bakken

Dermed vil behovet for billigere teknologiske løsninger bli høyaktuelt for politikere. Og utvilsomt et attraktivt marked for tekologileverandørene.

Carl I. Hagen er blant dem som har stilt seg positiv til økt bruk av teknologi hjemme og på sykehjem.

- Dette er et typisk tema som handler om personvern versus teknologi. Jeg personlig er veldig positiv til dette. Hvis jeg hadde havnet på sykehjem, hadde jeg ikke hatt noe imot å ha et TV-kamera på både rommet og badet. Jeg hadde visst at jeg var i trygge hender, sa Hagen i fjor.

Tidligere sikkerhetssjef på Rikshospitalet, nå president i Norsk sikkerhetsforening, Randmod Omarhaug, opplyste at Statens Senter for Epilepsi (SSE) i Sandvika allerede i mange år har benyttet kamerateknologi for å gjenkjenne epileptiske anfall.

- Jeg tror erfaringene med det har vært bra, sier Omarhaug.

ØKENDE BEHOV: Meldinger om underbemanning og uverdige forhold for de eldre er et stadig tilbakevendende tema. Etter mange års slit i eldreomsorgen sa hjelpepleier Anita Skarsbø (38) opp i 2002. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde/Dagbladet
ØKENDE BEHOV: Meldinger om underbemanning og uverdige forhold for de eldre er et stadig tilbakevendende tema. Etter mange års slit i eldreomsorgen sa hjelpepleier Anita Skarsbø (38) opp i 2002. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde/Dagbladet Vis mer