Systemskifte i skolen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I forbindelse med regjeringens stortingsmelding «Kultur for læring» varslet utdanningsminister Kristin Clemet et «systemskifte» i norsk skole. Men de færreste opplevde innholdet som revolusjonerende. Selv Utdanningsforbundet, som normalt er ganske kritisk til Høyre-statsrådens framferd, hadde stort sett bare pent å si om reformen. Kanskje så de spor av egne forslag og innvendinger i departementets endelige produkt? Eller kanskje var de lei av alltid å innta en negativ holdning og være enhetsskolens siste forsvarer? Vel - Utdanningsforbundet om det.
  • Denne uka har elever og foreldre ved mange skoler opplevd endringene. Endringene i lovverket gir skolene frihet til å organisere undervisningen på en ny måte, uten klasser og klassestyrere. Rektorene har fått større spillerom til å utnytte ressursene, og er tilsynelatende glade for det. Kommunene likeså. For i den offentlige skolen handler det om ressurser.
  • Delegering av ansvar og økt frihet er selvsagt ikke negativt i seg selv. Det urovekkende er at det skjer innenfor en kommunal økonomi som er vedvarende skral. Samtidig som skolen startet for høsten, kom nyhetsmeldinger om at kommunene får 2,5 milliarder kroner mindre i skatteinntekter enn regjeringen har lagt til grunn. Fra før vet vi at et hundretall kommuner går med underskudd. Og det er kommunene som nå har overtatt forhandlingsansvaret for lærerne.
  • Når vi så på skoleårets tredje dag leser at antall arbeidsledige lærere er økt til 5000 i en periode da behovet for lærerressurser har økt, aner vi en sammenheng. Større frihet for kommuner og skoler gir større muligheter til innsparing. Over tid vil det kunne oppleves som en utarming av den offentlige skolen. Etter hvert vil dette øke behovet for alternativer til de offentlige skolene. De mest ressurssterke vil ha størst tilbøyelighet til å velge private skoler for sine barn. Det vil trekke både menneskelige og økonomiske ressurser ut av den offentlige skolen de er misfornøyd med, med den følge at den blir enda verre stilt. På denne måten kan de grep Clemet har tatt, til sammen skape en spiral som gir et helt annet skolesystem enn det vi har hatt.