Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

T weed og monokkel

I harrybladet FHMs tidsalder slår det britiske dandymagasinet The Chap et slag for de klassiske gentlemansdyder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«SAMFUNNET visner, som frukten på en syk vinranke». Slik åpner «The Chap Manifesto», kampskriftet som leder en gruppe unge gentlemen i utgivelsen av det syv år gamle britiske magasinet The Chap, og bøker som «The Chap Almanac» og «Around the World in 80 Martinis». The Chap ser forfall der andre ser framskritt, og dyrker sin livslede ved å rehabilitere benklær av tweed, monokler og klassiske høflighetskodekser. Som et stille opprør mot dagens «culture of vulgarity», har The Chap-redaksjonen laget en forslagsliste til ikke-voldelige protesthandlinger som kler chapens charmante stil: Ikke tilby tiggere penger, men heller en munnfull konjakk fra din lerke. Oppsøk en Nike-butikk og be om å bli målt for en dress av hoveddesigneren. Gå til en optiker og be om å få studere monokkelavdelingen. Oppsøk et etablissement som tilbyr «Internet Chat Rooms» og forsøk å engasjere noen i konversasjon.

MAGASINET, som kommer ut fire ganger i året, gir «råd for utsvevende dandys og mistilpassede herrer på byen». Å gjeninnføre alderdommelige hilseritualer og dresskoder, er for The Chap revolusjonære handlinger. Usikkerhet om hva som gjør en mann til en chap, har ført til en voldsom pågang til spalten «Am I Chap or not?». Publikasjonen har i det hele tatt meget vitebegjærlige lesere, og i brevspalten spør en typisk innsender om råd angående sitt forsøk på å bli smittet av tuberkulose. Drømmeren har i sitt forsøk på å bli forfatter dyrket en bohemsk livsstil, og i den forbindelse gjort sitt beste for å pådra seg den berømte sykdommen. Anstrengelsen har imidlertid ført til arge naboer som misliker forfatterspirens sviktende hygiene.

EN TYPISK The Chap-artikkel er «The Semiotics of Legwear», som er en utfyllende benklærmanual, eller «The Semiotics of Eyewear», som tematiserer brillebrukens mange fallgruver. Råd om personlig «grooming», for eksempel ulike barberprodukter, er også klassisk The Chap-materiale, i likhet med alskens opplysninger om piperøyking. Bladet er dessuten besatt av bartepleie, og «Moustache News» dukker hyppig opp i de konservativt formgitte spaltene. På bladets nettside kan stilhungrige lesere selvsagt bestille både monokler og mansjettknapper med spesialdesignet The Chap-logo.

MED SLAGORD som «Make gloves, not war», er The Chap en underholdende og utpreget akademisk protest mot våre dagers «lad»-kultur, med harryblader som FHM og Maxim som bannerførere. The Chaps heltegalleri inneholder historiske dandys, ikke glamourmodeller og fotballspillere. Vårt sosialdemokratisk anlagte land har ingen dandykultur å skryte av. Men enkelte av Kjetil Rolness\' påfunn, både i skrift og liv, ville ganske sikkert falle i redaksjonens smak, i likhet med Paul Lorck Eidems flanørklassiker «En herre på byen». I sitt sommernummer går imidlertid The Chap til det dramatiske skritt å tematisere noe så «ungentlemanly» som sport: «Vi håper at selv den mest sportsfryktende leser vil finne noe i denne utgaven som kan vekke hans appetitt for det kommende Chap-OL».