Ta dekning, George!

En ny terrorkrig er i gang, en krig utenfor amerikansk kontroll.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

POLITIET FANT

en bil full av sprengstoff, og slo alarm. Til ingen nytte. Opp mot to millioner sjiamuslimske pilegrimer var i den religiøst viktige byen Karbala på sin helligste dag. Den enorme folkemassen gjorde det umulig å flytte seg. I lange minutter ventet de fortvilet på smellet. Så smalt det, og 112 pilegrimer mistet livet. Uendelig mange flere ble kvestet for livet. Ytterligere 70 ble drept i Bagdad, og så: To timer seinere smalt det igjen. Mot en prosesjon med sjiamuslimer i Pakistan, i byen Quetta.

Kanskje var det al-Qaida, kanskje var det andre fundamentalistiske grupperinger. Men terrorkrigen som USA startet etter 11. september 2001, er nå for alvor eksportert til den muslimske verden. Å lage spenninger mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer er blitt et mål for fundamentalistiske grupper i kampen mot USA, fronten er flyttet fra Manhattan til byer som Karbala i Irak og Quetta i Pakistan. Det ligger århundrer med konfliktstoff mellom sunni- og sjiamuslimer til å misbruke, det skapes en dynamikk som USA har minimal mulighet til å kontrollere, og det bringer land som Saudi-Arabia, Iran og Pakistan inn i den irakiske kvikksanden på en ny og eksplosiv måte.

I PAKISTAN

er mellom 15 og 20 prosent av befolkningen sjiamuslimer. De utgjør en sosial minoritet som forfølges av ekstreme sunnimuslimske grupper. «Profetens hær» i Pakistan har som hovedoppgave å bekjempe sjiamuslimer med vold og terror, som igjen møtes med terror fra pakistanske sjiamuslimer. I Irak er det ingen tradisjon for tilsvarende spenninger, men det meste er nå i bevegelse. Etter Saddams fall har den sjiamuslimske majoritetsbefolkningen fått selvbevisstheten tilbake. De domineres ikke lenger av en sunnimuslimsk elite.

Tunge sunnimuslimske krefter i Pakistan ser med engstelse på muligheten for et Irak dominert av sjiamuslimer. Det samme gjør Saudi-Arabia. Nesten 10 prosent av den saudiske befolkningen er sjiamuslimer, en undertrykt minoritet. Mange saudiske sjiamuslimer lever i fattigdom, de mangler religiøse og sosiale rettigheter, og de hates av mange sunnimuslimske saudiere. Ekstremister av typen bin Laden, med utspring fra de såkalte wahabistene, forakter sjiamuslimer på linje med jøder. Sist gang Karbala ble lagt i grus var da wahabister, fra det som i dag er Saudi-Arabia, angrep sjianes hellige by på 1800-tallet. Også Iran, den eneste sjiamuslimske stormakten, ser mot Irak. Foreløpig er det lite som tyder på at Iran aktivt blander seg inn i dragkampene i Irak, men det er foreløpig. Mange av de døde i Karbala var iranske pilegrimer, og forholdet mellom Iran og Saudi-Arabia, så vel som mellom Iran og Pakistan, er kronisk spent.

I IRAK FÅR

amerikanerne skylda for å ha skapt terroren, eller for at de som okkupant ikke har makt til annet enn å beskytte seg selv. Andre gir USA skylda for alt. Okkupasjonssoldatene står i ei håpløs klemme. Går de inn for å sikre områder som Karbala, provoserer de ved sitt blotte nærvær, når det smeller, får de skylda fordi de ikke var der, og fordi de ikke var der, sprer ryktene seg om at det var USA som sto bak alt sammen. Samtidig gjærer hatet videre i det såkalte sunnitriangelet i Irak, der den marginaliserte gamle sunnieliten har sitt hjerteland, og hvor frykten for ei framtid dominert av sjiamuslimer øker. Med stadig større fare for at sunni- og sjiamuslimer i Irak barker sammen, fyrer de som sto bak angrepet i Karbala, Bagdad og Quetta opp under både gamle og nye motsetninger. Ved å provosere fram borgerkrig i Irak kan de sette enorme krefter i sving, med konsekvenser langt utover Iraks grenser. Det vet de, og kanskje ser de også at i et slikt kaos er det bare en ting som kan forene sunni- og sjiamuslimer, pakistanske, irakiske så vel som iranske og saudiske: et utbredt hat mot USA.

TERRORISTENE

bak bombene i Karbala, Bagdad og Quetta sprengte ny frykt inn i irakerne, som de sprengte seg inn i den amerikanske valgkampen på selveste supertirsdag. Foran en lang valgkamp er det nå krefter i sving i Irak som er hinsides kontroll for George W. Bush. De amerikanske soldatene må grave seg enda lenger ned, bak piggtråd og betong. For bryter borgerkrigen ut i Irak, kan de ikke gjøre annet enn å be til Gud, de også.