Ta den ring

Frihet på en finger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KØBENHAVN (Dagbladet): Det er ikke lenger gitt at en ring på ringfingeren symboliserer at du er knyttet til noen. Nå kommer de nye ringene som signaliserer uavhengighet og individualisme. 3000 svensker har allerede skaffet seg singelringen, og hos Tiffanys i New York går statementringen unna.

FRIHET PÅ EN finger er slagordet bak singelringen. Med en turkis ring på fingeren utstråler du ikke bare at du er ledig på markedet, men også at du er stolt av det. I det moderne samfunnet skammer man seg ikke over å kjøpe enkeltpakninger med fiskepinner på supermarkedet, nei, man lener seg mot en handlekurv spesialdesignet for enslige. Bare sånn i tilfelle et interessant subjekt skulle dukke opp mellom vaskepulveret og melkekartongene. I Sverige har singelkurven vært en hit lenge, og nå følger singelringen etter.

MEN SKAL VI tro danske trendforskere som uttaler seg om lanseringen av den svenske singelringen i Danmark, er ringen allerede utrendy. Nå er det statementringen som gjelder. Statementringen er en slags moderne versjon av forlovelsesringen - bare mye mer uforpliktende. Ringen er lansert som en konsekvens av ønsket om å si at man er bundet til noen, men at dette kan endre seg. All statistikk viser jo likevel at de fleste forhold tar slutt en gang, før et nytt innledes. Eller som den danske trendforskeren Charlotte Toppegaard sier det: Statementingen må sees i lys av at vi blir stadig mer individuelle som personer. Selv om et forhold ikke varer evig, er det viktig å vise at det er et forhold der.

NYE LIVSFORMER presser fram nye symbol. Vi vil ikke binde oss. Vi vil være diffuse og tilgjengelige, men vi vil likevel signalisere hvor vi hører til. Ringen signaliserer paradoksalt nok ønsket om å være fristilt samtidig som den viser trangen til å tilhøre et mentalitetsfellesskap. Ringen blir et hint om at man tilhører en generasjon med de samme idéene om hva et samliv er: En viss forutsigbarhet og trygghet, samtidig som alle muligheter må stå åpne, for alt kan skje.

NOEN VIL HEVDE at dette virker trist og desillusjonert. For vi vil jo at ting skal vare, vil vi ikke? Og i et samfunn der folk ikke klarer å forplikte seg på det mellommenneskelige plan, hvordan skal de da kunne forplikte seg overfor et større fellesskap. Og hva er egentlig vitsen med en ring, når den ikke binder deg?

MEN SÅ ENKELT er det ikke. Eller det er enkelt på en annen måte: Ved å alltid vise at du er åpen for at noe annet kan skje, blir du ikke like sårbar. Du binder deg, men ikke så hardt. De nye ringene kan leses som en generasjons behov for beskyttelse. Spørsmålet er om denne formen for beskyttelse egentlig er verdt noe som helst når det kommer til stykket.