Ta det rolig, Storberget

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisminister Knut Storberget er lett i steget og rask på avtrekkeren. Det er ikke nødvendigvis dårlige egenskaper for en politiker. I vårt politiske liv er det ikke noe overskudd på dristighet og handlingskraft. Ved flere anledninger har Storberget vist at han er en mann som både kan lytte, forstå og handle. Likevel er det slik at det i politikken også finnes situasjoner hvor samfunnet er best tjent med at de folkevalgte holder fingrene i ro. Spørsmålet om lovregulering av medienes kontakt med sine kilder er en slik sak.

Det er uklart hva justisminister Storberget mente da han uttalte at han vil vurdere å gjøre det straffbart for mediene å bruke opplysninger framskaffet på ulovlig måte. Kanskje vil han ikke gjøre det grann. Når politikere i ansvarlige posisjoner sier de vil «vurdere» noe, er det som regel bare et utspill som skal glemmes om ei uke. Mener Storberget alvor, må noen fortelle ham at forslagene kan ha langtrekkende konsekvenser for hele balansen mellom pressen, kildene og statsmakten. Et politisk behov for å vise handlekraft i forhold til Se og Hør, må ikke stå i veien for et større perspektiv på saken.

Alle vet at det flyter taushetsbelagt informasjon fra statlig og privat virksomhet til mediene. Når ingen gjør noe med det, har det en innlysende grunn: Slike lekkasjer er nødvendige, de er samfunnets sikkerhetsventil. Uten en sterkt beskyttet relasjon mellom varslere og mediene, vil offentligheten ikke få kjennskap til korrupsjon, regelbrudd og andre kritikkverdige forhold. Det må være overordnet Se og Hørs misbruk av kildebeskyttelsen.

Saken har også en annen side som justisminister Knut Storberget kjenner så altfor godt. Planlagte lekkasjer som formelt kan være i strid med lov- og regelverk, er en del av alle regjeringens mediestrategi. Det skjer også i Justisdepartementet der ingen kan påberope seg mangel på kunnskap om lov og orden. Når det gjelder Se og Hør foregår det nå en offentlig prosess som er langt mer virkningsfull enn ropet på nye lover.