Ta imot: Afrika!

Det er så godt ment.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE ER PÅ vei til en TV-skjerm nær deg. I privatfly og limousiner, med livvakter og tøffe solbriller. Noen drømmer om en ny karriere. Noen fikk så vidt bli med. Og noen glemte at greia egentlig handler om Afrika, og at Afrika også må få være med. De har satt hverandre stevne til noe som blir større enn månelandingen og Idol International, altså større enn drapet på president Kennedy. I alle fall har det aldri hendt før at 85 prosent av jordas befolkning kan se Madonna og U2 i samme konsert. For nå braker det løs. Bob Geldofs greatest gamliser samles i dag til tidenes største livekonsert i London, Paris, Berlin, Roma, Philadelphia, Barrie i Canada, Tokyo, Moskva og i siste liten også i Johannesburg - til inntekt for Afrika. 20 år etter Live Aid, «konserten som forandret verden» og 21 år etter at Geldofs første band-aidstunt, låta «Do they know it\'s Christmas?», et i overkant absurd spørsmål - som heller ikke forandret Afrika. Men du verden som det satte fart i musikkbransjen.

ÅRETS STUNT heter «Live 8» og er etter alle pressemeldinger å forstå som en aksjon som skal få TV-seerne til å kreve at verdens rikeste land tar ansvar når G8 møtes i Gleneagles i Skottland 6. juli. Der er temaet tiltak mot verdens fattigdom, under Tony Blairs ledelse. Og dermed har Bob Geldof ristet liv i gamle krigskamerater som Bono, Sting, Bon Jovi og Paul McCartney for å sette stjernemakt bak krava. Verdens største TV-konsert krever nemlig nye regler for en rettferdig verdenshandel, sletting av u-landsgjelda, en bedre u-hjelp. Og allerede før sir Macca og sir Bob åpner ballet, har de rikeste slettet 250 milliarder som de 18 fattigste visstnok skyldte oss. Hvis det ikke var for at vi årlig trekker ut dobbelt så mye av Afrika i profitt som vi bevilger i bistand. G8 sitter som kjent allerede med armene dypt begravet i Afrikas jord og spar til seg verdiene. Og på toppen av pengestrømmen, både inn og ut, Bushs tidligere viseforsvarsminister Paul Wolfowitz, nå sjefen for Verdensbanken.

MOT SEG har Wolfowitz administrerende direktør i organisasjonen «Women for Change in Zambia», Emily Sikazwe, som forlanger at Verdensbanken skal pakke seg ut av Afrika. Zambia var et av landene som ble såkalt lykkelig gjeldfritt i juni. Sikazwe kommenterer begivenheten ved å minne om kriteriene Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) stiller for å redusere gjelda. For seks år siden måtte Zambia privatisere sentralbanken og strømforsyningen, si opp lærere og innføre egenandeler på helsetjenester for å få redusert gjelda. «Så nå går barna på gata og antallet hiv og aids fyker til himmels,» uttaler Sikazwe før G8-møtet. Hun krever på vegne av Zambias kvinner at gjelda slettes uten at Verdensbanken eller IMF får stille betingelser. «Begynn med å betale oss tilbake det dere skylder oss,» er hennes hilsen til Tony Blair.

DET GJØR sikkert ikke noe at Elton John spiller og synger i Hyde Park i løpet av dagen og natta sammen med Deep Purple i Canada og Duran Duran i Roma, for å minne oss om Afrika. Verdens kjendiser har slikt å gjøre, og for alt jeg vet går både Desmond Tutu og Paris Hilton nå med det hvite båndet rundt håndleddet som betyr at de støtter kampanjen «Make Poverty History». Kampanjen består av organisasjoner og enkeltindivider som alle ønsker at u-landene skal integreres i verdensøkonomien på linje med de rike landene, som dermed må stanse eksportsubsidiene og importvernet. Det er med andre ord mainstream å ønske Afrika gjeldssanering, mer bistand, rettferdig handel og den nye kolonimakta, de multinasjonale selskapene, til helvete med sine grenseløse og griske fingrer der innbyggerne selv skulle bestemme over jorda og råvarene. Samtidig er det vi som har teknologien, kapitalen, landbruksorganisasjonene og makta i butikkhyllene. Og ennå har jeg ikke hørt om noen som gir fra seg makta frivillig.

JEG SKAL derfor ikke forfalle til kynisme over at verdens popstjerner dette døgnet okkuperer TV globalt for å fortelle verden at det er galt å stjele fra de fattige. Og hvis a-ha i Berlin kan bevege president George Bush til å hjelpe noen av de ti prosentene av befolkningen i Zambia som består av foreldreløse barn, skal Bob Geldof gjerne få gjenta sitt meningsløse «do they know it\'s Christmas?». Det viktigste er uansett at det finnes folk der ute med kunnskap om hvilke virkemidler som virker. I Afrikas første nettavis, sørafrikanske «Mail&Guardian online», velter spaltisten Tom Eaton grønn galle over den hvite middelklassen som klarer å lage butikk av å selge hvite armbånd for å støtte de svarte og fattige. Og ennå er det et halvt år igjen til jul.