Ta natta tilbake

Voldtekt er ikke begjær som koker over. Voldtekt er vold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PROVOSERENDE NOK er det igjen kvinnene som skal ta ansvaret for ikke å bli voldtatt. Heldekkende klær, pepperspray, selvforsvarskurs og offentlig godkjent taxi til døra sammen med minst en person vi stoler på, er rådene kvinnene får i disse dager. Helst burde vi holde oss hjemme til vinterstormene uler i hovedstadens gater. Da er det iallfall ikke hete sommernetter og bar hud som kan pirre de ukontrollerbare testosteronbombene som tasser rundt i natta og jakter på ofre som kan stille deres lyst. For etter en rekke overfallsvoldtekter i Oslo har vi fått en ny omdreining i diskusjonen om årsakene til disse voldtektene. Resultatet er oppskremte kvinner.

SPØRSMÅLET OM menn flest har et hormonelt trykk som gjør dem seksuelt eksplosive har dukket opp igjen. Av en eller annen grunn blir seksuell lyst alltid brakt på banen når voldtekt diskuteres. Også denne sommeren knyttes en biologisk trang og en lett pirring til det som ikke kan beskrives som noe annet enn kriminell atferd. Voldtekt handler om å krenke et annet menneskes personlige integritet på det groveste. Og et viktig argument mot biologiske forklaringer er at et stort flertall menn ikke er sånn. De fleste menn er faktisk normale.

ANSVARET LIGGER hos overgriperen som må stoppes og straffeforfølges. Og kvinner må igjen ta natta tilbake. Etter en voldtektsbølge i Trondheim i 1995 satte en gruppe mennesker i gang prosjektet « Ta natta tilbake ». De fikk folk ut i gatene med plakater og fakler. Kravet var at kvinner ikke skulle skremmes bort fra selvstendig vandring i nattemørket. I tillegg ga de ut et hefte om voldtekt som fremdeles er den eneste av sitt slag i Norge. Den distribueres nå av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning og brukes i skolen. I kjølvannet av prosjektet for å ta natta tilbake startet Dixi ressurssenter for voldtatte i 1998. Og takket være Dixi har nok flere voldtatte klart å søke om hjelp. Men mørketallene ligger der og vaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SYNET PÅ voldtekt har forandret seg forbausende lite. På tidlig syttitall husker jeg en dom fra Tyskland. En mann ble frikjent for å ha voldtatt ei jente som hadde haiket med ham. Jenter som haiker må regne med bli voldtatt, var oppfatningen i retten. I norsk rett var nok ikke holdningene så veldig annerledes den gangen. Noe bedre er det blitt, og noe kan kvinnene gjøre selv for å bruke natta til annet enn frykt. Det hjelper å ha kontroll. Det betyr rett og slett å minske alkoholinntaket. Voldtektsmottaket ved Oslo legevakt kan slå fast det ubehagelige faktum at halvparten av dem som får tatt blod-og urinprøve er påvirket av alkohol eller andre rusmidler.

OM VOLDTEKT har en økende tendens er usikkert. Med tjenester som Voldtektsmottaket og Dixi har antallet henvendelser økt. Om det er fordi det finnes flere voldtektsmenn der ute, eller om det er flere som har et sted å melde fra om voldtektene, er uklart. Statistikken viser en økning i juli, men når året renner ut behøver ikke resultatet vise en eksplosjon i voldtekter. Ifølge nettsida Helsenytt for alle med Nasjonalforeningen for folkehelsen som utgiver, blir rundt 9000 kvinner voldtatt i Norge hvert år. Nesten 95 prosent av overgriperne er en ektemann, samboer eller bekjent. Bare fem prosent av voldtektene begås av ukjent gjerningsmann, men 90 prosent av anmeldelsene gjelder de ukjente overgriperne.

DET ER PÅ TIDE å bare se på voldtekt som kriminell vold. Løfter vi blikket ut av Norge ser vi at voldtekt er en systematisert terror i krigføring. Bosnia, Rwanda og Darfur er bare noen få eksempler. . I fredelige Norge vil justisminister Knut Storberget nå styrke rettsvernet for voldtatte. Han er bekymret over at 90 prosent av dem som blir voldtatt ikke opplever at overgriper får noen straffereaksjoner. Det vil justisministeren gjøre noe med. Utvidet bruk av DNA-registeret og oppnevning av bistandsadvokater for voldtektsofre blir også lovet. Flott, Storberget. Flott at du vil gi kvinnene natta tilbake. Håpet er at de mange ydmykelsene ikke skal fortsette når voldtektsofrene havner i rettsapparatet. Men ikke vent til neste runde i diskusjonen om biologi og kriminell vold. Den trenger vi ikke flere ganger.