Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ta tak i de største først

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vedtaket i klimaforliket om at bensinen blir fem øre dyrere og diesel ti øre dyrere pr. liter neste år, skremmer ingen til å bruke privatbilen mindre. 25 kroner mer for full tank spiller liten rolle for de aller fleste. Men dobler man dagens bensinpris til 25 kroner literen vil nok mange tenke seg grundig om før de setter seg bak rattet. Transportøkonomisk Institutt, TØI, har beregnet seg fram til at en dobling av drivstoffprisene vil gi 19 prosent mindre biltrafikk i 2020 enn om prisene holdes konstant. En tredobling av prisene vil kutte bilbruken med 31 prosent. Instituttet hevder at bare en kraftig økning av drivstoffprisene vil medføre vesentlige utslippskutt i transportsektoren.

Utslippene fra samferdselssektoren totalt utgjør ca. en fjerdedel av de norske utslippene. Privatbilbruken står for 6–7 prosent og statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet sier til Aftenposten at han ikke tror det blir noe av en dobling av drivstoffprisene. Han peker på at en generell økning av drivstoffprisene rammer næringslivet og folk som bor i deler av landet hvor alternativ transport er mangelfull. Restriksjoner på biltrafikken må settes inn i områder hvor det finnes godt utbygd kollektivtrafikk, sier han.

Klimaforskeren Pål Presterud er enig med TØI i at det må kraftige prisøkninger til for å få ned bilbruken, men viser til at selv FNs klimapanel mener det er vanskelig å hente ut store klimakutt fra transportsektoren fordi folk vil stritte imot en drastisk omlegging av livsstilen. Både klimapanelet, Presterud og Lavutslippsutvalget mener at de store kollektive tiltakene er viktigere enn hva den enkelte forbruker gjør. Det er vi enig i. 5000–6000 enkeltkilder som kraftverk, oljeraffinerier, petrokjemiske anlegg, sementfabrikker og smelteverk står for bortimot halvparten av verdens samlede CO{-2}-utslipp. Det er disse utslippene politikerne må ta tak i først, i stedet for å privatisere utfordringene og løfte den moralske pekefingeren mot forbrukerne.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media