Tabbekvoten er brukt opp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis Senterpartiets leder, olje- og energiminister Åslaug Haga, er en katt, skal hun ifølge overtroen ha ni liv. I så fall har hun noen få liv igjen. Men som norsk politiker i menneskeskikkelse nærmer hun seg kraftig sin tildelte kvote. Denne våren og forsommeren har fortont seg som en endeløs rekke av små og store Haga-synder. De tærer på hennes autoritet og troverdighet. Og de tærer på regjeringen.

Hun bautet seg gjennom stormen som oppsto da hun hadde foreslått for embetsverket å bruke avgåtte Enova-direktør Eli Arnstads kompetanse i departementet. Hun kunne lenge ikke huske hvem som hadde hatt ideen til dette konsulentoppdrag, inntil hun under Stortingets kontroll og konstitusjonskomités skarpe blikk plutselig fant ut at det var hun selv. Haga foretok seg dessuten ikke stort med Enovas styreleder Jørn Rattsøs opptreden i forhold til alvorlige mobbebeskyldninger i samme selskap.

Haga fikk også sin del av Riksrevisjonens kritikk av Kommunaldepartementets ansvar for Terra-skandalen, selv om det i hennes tid som kommunalminister var snakk om en unnlatelsessynd. Hun sa både at hun hadde orientert regjeringen og ikke orientert regjeringen om sin holdning til OL i Tromsø. Hun har innrømmet at hun og hennes nærmeste familie har brutt bestemmelser ved oppføring av brygge og stabbur.

Politikere lever av velgernes tillit. Så lenge de opptrer slik at de er verdig denne tilliten, lever de godt. Men straks tilliten svikter, henger deres politiske liv i en tynn tråd. Og denne tynne tråden er statsministerens tillit. En annen tynn tråd er regjeringssamarbeidets forutsetninger. Som partileder i Senterpartiet er Haga en av tre pilarer som den rødgrønne flertallsregjeringen hviler på. Hver for seg er ikke Hagas tabber skandaløse. Men i sum er de svært alvorlige for en partileder og statsråd.