Tærer på oljefondet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens innsats for å dempe virkningene av den internasjonale økonomiske krisa trappes ytterligere opp i revidert nasjonalbudsjett. Bruken av oljeinntekter øker med ytterligere 9,5 milliarder kroner. Til sammen brukes om lag 130 milliarder oljekroner bare i år for å få balanse mellom utgifter og inntekter. Det tilsvarer 5,7 prosent av oljefondet og overstiger langt handlingsregelens anbefalte bruk av avkastningen på om lag 4 prosent. Etter Finansdepartementets beregninger vil man med tilsvarende pengebruk i åra som kommer først være nede i 4 prosent i 2016. Det betyr at man tærer noe på oljeformuen, og at mulighetene for økninger er begrenset framover.

Uansett er Norge i en helt unik situasjon. Mens land som Japan, Finland, Sverige og Tyskland har opplevd fall i industriproduksjonen på 20-30 prosent er nedgangen i Norge i første kvartal i år «bare» 4 prosent. Og arbeidsledigheten i USA og i mange EU-land er mer enn dobbelt så høy som i Norge. Regjeringen kan også skryte av at ingen land har vært så offensiv i arbeidet med å dempe krisa.

Men det er ingen lystelig situasjon. Selv om finansminister Kristin Halvorsen anslår en svak vekst i norsk økonomi allerede neste år, vil arbeidsledigheten stige og legge seg på et høyere nivå neste år. I april i år var arbeidsledigheten på 3,1 prosent av arbeidsstyrken, mens prosentandelen i første kvartal neste år anslås å være 4,25 prosent, eller om lag 110 000. Så høye ledighetstall kan vi oppleve allerede i sommer, siden mange studenter og ferdigutdannede vil melde seg på arbeidsmarkedet. Det vil utvilsomt bety en stor politisk utfordring for regjeringspartiene.

Men vi tror ikke opposisjonens bekymring over at regjeringen pøser for store midler inn i offentlig sektor deles av flertallet av velgerne. Brorparten av krisemilliardene som er gitt til kommunene blir brukt til å betale private selskaper som skal utføre nødvendige arbeider i offentlig regi. For det andre vil alle dra nytte av full barnehagedekning og økt satsing på høyere utdanning. Og mens andre land varsler skatteøkninger for å finansiere sine krisetiltak, vil Norge kunne beholde sitt skattenivå på et relativt moderat nivå.