Take-away i barnehagen skaper strid

Snart kan travle foreldre i Drammen hente ferdig middagsmat til hele familien i barnehagen. FAU-ledere misliker ideen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som en av de første kommunene i landet vil Drammen kommune tilby ferdig middagsmat til travle småbarnsforeldre. Slitne foreldre kan bestille middagsmat på mail eller telefon, hente porsjoner til seg og familien i barnehagen og slenge den i mikrobølgeovnen når de kommer hjem. Saken har skapt stor debatt.

-  Prosjektet er ennå helt i startgropa. Vi ved Virksomheten kjøkken tok initiativ til opplegget for å kunne gi Drammen kommunes beboere et godt tilbud, sier Tormod Lia, fagsjef ved Virksomheten kommunale kjøkken i Drammen.

Arbeiderpartiets kvinnesekretær Karin Yrvin synes at det er en kjempeidé å la foreldrene kjøpe mat i barnehagen. Hun tror klesvask kan bli det neste steget.

-  Dette er et genialt samarbeid mellom storkjøkkenet og barnehagen, sier Yrvin.

Mye god respons

Foreløpig er responsen blant småbarnsforeldre i Drammen god.

-  Nå må foreldrene få barna vekk fra pastaen. Barna trenger skikkelig hjemmelaget mat. Det får de her, sier Tormod Lia, fagsjef ved Virksomheten kjøkken. Pedagogisk leder Else Espegård ved Bacheparken barnepark mener barna spiser lite næringsrik mat og stiller seg svært positiv til det nye prosjektet.

-  De har bare godt av å måtte spise litt poteter og kjøtt, sier hun til Drammens Tidende.

 LAGER MAT SELV:  Merethe Evensen har sittet som FAU-leder ved Solhaugen barnehage i flere år. Hun mener det uansett er mors og fars oppgave å lage mat til barna sine. Her er hun sammen med barna Mats (3) og Kine (6). Foto: Tore Sandberg, Drammens Tidende
LAGER MAT SELV: Merethe Evensen har sittet som FAU-leder ved Solhaugen barnehage i flere år. Hun mener det uansett er mors og fars oppgave å lage mat til barna sine. Her er hun sammen med barna Mats (3) og Kine (6). Foto: Tore Sandberg, Drammens Tidende Vis mer

Ordningen møter kritikk

FAU-ledere i Drammen reagerer kraftig på at barnehagen skal ta på seg foreldrenes oppgaver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Merethe Evensen har sittet som FAU-leder ved Solhaugen barnehage i flere år. For henne rant begeret over da det ble snakk om at barnehagen også skulle ta seg av skittentøy.

-  Dette går for langt. De som har valgt å få barn, må selv legge til rette for reine klær og mat til barna sine. Det er mors og fars ansvar, sier Evensen, som selv er i full jobb.Hun er redd det pedagogiske tilbudet vil svekkes hvis personalet må bruke tid på å administrere klær og middag.

-  Vi kjøper en tjeneste som går ut på at noen passer barna våre. Ressurser til matlaging og klesvask burde heller gå til de eldre, sier Evensen.

Hun forstår at noen kan trenge ekstra hjelp i en tøff hverdag, men mener at det ikke er barnehagen som er rette instans for slike tjenester.

Ferdigmat i butikken

Også Tone Hem, FAU-leder i St. Hansberget barnehage, er redd for at matlaging og klesvask skal føre til ekstraarbeid for personalet.

-  Det viktigste for meg er at pedagogene ikke mister tid med barna, sier Hem, som er klar over at tid er mangelvare for småbarnsforeldre.

-  Men mat kan vi kjøpe i butikken. De fleste dagligvarebutikkene tilbyr også ferdigmat, sier Hem.FAU-representant Erik Gundersen ved Solhaugen barnehage er enig.

-  Jeg synes dette er hårreisende. Vi betaler for at barnehagen skal passe barna våre, ikke tilby mat og klesvask. Jeg er overbevist om at dette vil gå utover ungene.

Ringer inn bestilling

Karin Yrvin understreker at det ikke er pedagogene som skal lage mat og vaske klær.

-  Jeg var nettopp på besøk i en barnehage i København. De samarbeidet med den lokale butikken, et vaskeri og et cateringfirma, slik at foreldrene kunne bruke barnehagen som en servicestasjon. Det er da ikke vits i å ha som prinsipp at butikken skal være lengst mulig unna barnehagen, sier Yrvin.Familier må selv ringe eller maile sine middagsbestillinger til Sentralkjøkkenet, som kjører ut maten til barnehagene der foreldrene henter den.

Foreløpig er det seks tradisjonelle norske retter på menyen, blant annet kjøttkaker, medisterkaker og fisk. Hvis prosjektet blir vellykket, vurderer kjøkkenet å utvide menyen, som også benyttes for aldershjem.

-  Storkjøkkenet produserer 1200- 1400 porsjoner per dag til aldershjem og barn i barnehager. Rettene, som er porsjonert og beregnet på en voksen, koster i første omgang førti kroner, sier fagsjef Tormod Lia.

STØTTER: Karin Yrvin, Arbeiderpartiets kvinnesekretær.