Takk, bare BA-HR

Og hvordan står det til på styrerommet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TIDLIGERE HELSEMINISTER Tore Tønne er politisk død. I tillegg er han avslørt som Arbeiderpartiets mann innenfor en grådighetskultur vi stort sett kjenner fra næringslivets styrerom der Tønne holder til når han ikke sitter i Stoltenbergs regjering. Jeg formoder at Jens nå har spurt Tønne om det er riktig som advokatfirmaet BA-HRs mest drevne advokat, Anders Eckhoff, skriver i et internt notat datert 19. november i år, at Tønne skyldte Røkke 1,5 millioner mens han satt i regjeringen. Eller om det er riktig som BA-HR-advokatene nå sier til Dagbladet, at Tønne først skylder Røkke tre millioner etter midten av april i år. Som kjent turnerer statsministerkandidat Stoltenberg for tida med foredraget «Slik gjenreiser vi Arbeiderpartiet. Mer velferd og mindre skattelette i motsetning til høyresidas håndslag til de rikeste». Da kan det være nyttig å vite hvilke håndslag som gjaldt mellom Tønne og Røkke da Tønne satt ved kongens bord og Røkke hadde bruk for en regjering i ryggen for å få kjøpt Kværner.

KORRUPSJON PÅ NORSK er et ikke-tema. Når mediene avslører hvordan de mektige utnytter makten til egen fordel, kaller vi det for tette maktstrukturer, kickbacks, gutteklubber og nettverk. Før kalte vi det bein når politikerne ga hverandre gjenytelser. Fylkesmannembetet var et typisk bein, en feit retrettstilling. I dag er politikere til salgs. De kan skreddersy karrieren som bindeledd mellom de sultneste profittjegerne og menneskene med makt til å vedta og forvalte lovene og konsesjonene. Og de gjør det. Og fordi den økonomiske eliten øker makten på bekostning av den politiske, er stadig flere av fellesskapets tillitsmenn i Storting og regjering på målrettet vandring dit man betaler best for deres kompetanse og tidligere makt. Uten krav om karantene kan en komitéformann og en statsråd før eller seinere legges ut til salgs for interesser de tidligere var pålagt å motarbeide. Et slikt system forutsetter en rapportering og åpenhet som ikke etterlater tvil om habilitet og lojalitet når de jobber som våre tillitsvalgte.

TORE TØNNE KOM til regjeringen direkte fra Kjell Inge Røkke, som konsernsjef i Norway Seafood. Etter statsrådsperioden gikk han tilbake som rådgiver for Røkke under Aker Maritimes oppkjøp av Kværner, der han nå er viseformann i styret. Som administrerende direktør i Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond tildelte han Røkke et lån på 50 millioner kroner. Kort tid etter flyttet han over til Røkke, til ledelsestoppen i Norway Seafoods. Avhengig av hvilken versjon fra superadvokatene i BA-HR man velger å lytte til, lånte Tønne tre millioner av Røkke i vår. Ifølge norsk lov er dette helt i orden. Det er bare båtsertifikatkjøpet til Røkke og etterlønna til Tønne fra staten, som binder dem til saker de godt kunne vært foruten. Resten er bare dårlige vibrasjoner og ekle fornemmelser i kjølvannet av de siste dagenes avsløringer som etterlater en vemmelig tvil om at Tønne var i lomma på Røkke, og teoretisk kunne gå hans ærend da Tønne satt i regjering.

TØNNE TILHØRER ET PARTI som i hele etterkrigstida hadde som prosjekt å holde den økonomiske eliten i balanse. Det hjelper ikke at Røkke etter en frierferd med handelsminister Grete Knudsen til Kværner-Stord kokett erklærte seg som forhenværende proletar og dermed arbeiderpartimann. Rikingene tilhører ikke lenger Høyre, selv om Røkke seinere har latt seg hylle som industriell kjernekar også av sentrumsregjeringen. Det får bli Arbeiderpartiets hodepine at det sliter med troverdigheten hos minstepensjonister og folk med lave lønninger. Jeg er mer opptatt av hvordan vi skal forholde oss til en samfunnskultur der nettverkene er så tette, sammenfiltrete og usynlige at vi ikke lenger kan vite hva som styrer avgjørelsene, personlige interesser i vinnings hensikt, eller vårt antatt felles beste?

LA GÅ AT TØNNE var en særdeles begavet byråkrat som fikk anledning til å spise krisebær med de største da han ble administrerende direktør i Statoil på slutten av 80-tallet. La gå at Tønne lærte å flytte milliarder uten besvær, som de gjør som får en plass på toppen i Statoil. Det er menneskelig å tilpasse seg rikdom hvis en har sjansen, og Tønne tjente seinere over to millioner i årslønn som konsernsjef i Norway Seafoods. Ifølge Dagens Næringsliv fikk han også 1,5 millioner i kompensasjon for tap av inntekt da han gikk over til Røkke. Da han gikk inn i regjeringen Stoltenberg lot han ordene falle slik til Aftenposten: «Jeg har ikke stilt meg slik at jeg ikke kan leve av en statsrådslønn.»

GUD HJELPE OSS, en alminnelig landsens gutt fra Trøndelag tilstår i år 2000 at han skal klare å leve av en statsrådslønn. Og hele landet applauderte, hvis vi husker så langt tilbake. Tenk, en av Røkkes beste menn skulle bygge landet der våre bærende verdier etter hvert var knyttet om ikke til samfunnets, så til den enkeltes personlige økonomi. Det må være derfor vi ikke reagerer når karrierer bygges på vennetjenester, når de samme advokatene og økonomene myldrer inn og ut av hverandres styrerom samtidig som de påtar seg oppdrag for selskapene de skal kontrollere. Eller plager det noen at et sentralt styremedlem i Kværner, som også skal ivareta mindre aksjonærers interesser, personlig skylder hovedeieren Røkke tre millioner kroner?

KORRUPSJON PÅ NORSK er et ikke-tema. Til tross for at Eva Joly har flyttet hjem til Justisdepartementet, handler korrupsjon fortsatt om mafia og sleipe utlendinger. Advokatfirmaet BA-HR holdt i går kveld sitt julebord på Hotel Continental i Oslo. Vi må formode at minst en av skåltalene var henvendt til et par tidligere oppdragsgivere, to forhenværende eiere av skandaleselskapet Finance Credit, og en tidligere helseminister som har pådratt seg et ondartet rykte - i den politiske habiliteten.