Takk for de 100 år, her er søpla vår

Arnstein Ølstadløkken (20) kjører søpla fra Nordfjord til Uppsala 100 mil. Illeluktende bleier og gamle teddybjørner, kjekspapir og potetskrell, vær så god, Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GLOPPEN/SVERIGE (Dagbladet): -  13 = tonn akkurat, sier Arnstein Ølstadløkken (20). Han er veiens søppelkonge, holder nøye oversikt over vekta på søppelet som fylles opp i vogntoget til Tenden på Stryn.

14-15 timer tar det, så er Arnstein framme ved forbrenningsanlegget. I Uppsala, klar for tipping.

-  Svenskene ler av oss når vi kommer med søpla, lurer visst på om vi er blitt helt gærne, men søppelkjøring er fin

kjøring, det, det ramler ikke av, enkelt og greit. Mobbinga tar jeg meg ikke nær av.

Mil etter mil

Ei kråke skjener mot ham, men mister motet når han retter seg opp og dirigerer søpla.

Der skrangler en boks Tuborg pils oppi tilhengeren, en muggen brødskalk, en flatklemt boks med sjokomelk, og næmen, stakkar, en gulslitt teddybjørn, ei ketsjupflaske og ei dameveske ingen lenger vil fjonge seg med.

I Tromsø sender de søpla si til Kiruna, i Tønsberg til Uppsala,

 VEL FRAMME:  Arnstein Ølstadløkken framme i Sverige etter 100 mil med bla. en gulslitt teddybjørn på lasset. I fjor ble det levert ca. 200 000 tonn søppel fra Norge til Sverige. Foto: Tone Rønning
VEL FRAMME: Arnstein Ølstadløkken framme i Sverige etter 100 mil med bla. en gulslitt teddybjørn på lasset. I fjor ble det levert ca. 200 000 tonn søppel fra Norge til Sverige. Foto: Tone Rønning Vis mer

dit går søpla fra Volda, Ørsta og Gloppen, også. Slik ble Arnstein Ølstadløkken landeveiskonge i søppelkjøring, mil etter mil.

Statens forurensningstilsyn (SFT) regner med at vi i 2004 sendte

anslagsvis 200 000 tonn søppel, hovedsakelig vanlig husholdningsavfall, fra Norge til svenske forbrenningsanlegg. Tallet har steget betraktelig fra 95 000 tonn i 2002, til 165 000 i 2003.

-  Hvor miljøvennlig er det egentlig å sende søpla vår i trailerlass, 100 mil over grensa?

Liten kapasitet

-  Vi har gjort grundig arbeid på dette. Regjeringen foreslår å forby deponering. (å grave ned søpla som før red.anm). Det beste er å energiutnytte avfallet. Kapasiteten ved norske forbrenningsanlegg er for liten, og svenskene har kommet mye lenger enn oss på fjernvarme. Nå har det kommet signaler på at også Sverige vil innføre avgift på forbrenningsanleggene sine. Vi håper at dette vil gjøre det mer lønnsomt å bygge forbrenningsanlegg i Norge.

Til nå har det for mange kommuner vært for dyrt å bygge forbrenningsanlegg og utnytte fjernvarmen fra disse, sier Hans Aasen, seksjonssjef i SFT.

Hvert tonn forbrent avfall koster rundt 50 kroner i avgifter. Totalmengden av søppel i Norge hvert år ligger et sted mellom 2-3 millioner tonn.

-  Det er en liten, men økende prosentandel husholdningsavfall vi sender over grensa fra kommuner over hele landet, sier Aasen.

On the road

På Ivahola i Sandane, skifter Arnstein. Av med kjeledressen og støvler, på med slippers og stereoen, on the road again.

-  Der for 30 tonn ned bakkene, sier Ottar Vinsrygg i det

interkommunale Nordfjord Miljøverk (Nomil). Han sender søpla til Sverige med god samvittighet. I april hang de seg på svenskebølgen.

-  Det kom så mange restriksjoner på deponiet vårt, at vi måtte slutte. Vi fikk avtale med et svensk forbrenningsanlegg i Uppsala i stedet. Der utnytter de 97 prosent av søpla vår til energi. For det jeg vet kan det jo hende vi kjøper strømmen fra søpla vår tilbake til Norge, humrer Vinsrygg.

Tre ganger i uka går 30 tonn søppel fra seks Nordfjord-kommuner til Sverige.

-  Sparer dere penger på dette, da?

-  Nei da, det gjør vi vel ikke. Vel, det er en forretningshemmelighet.

-  Er det for dyrt å forbrenne søpla deres her i Nordfjord, da?

-  Vi har ikke anlegg, og forbrenningsanleggene i Ålesund og Bergen ligger prismessig veldig høyt. For Nomil er dette en grei ordning, sier Vindsrygg.

Det er grått i Uppsala, men luktfritt. Bare ikke akkurat rundt vogntoget til Arnstein på parkeringsplassen utenfor forbrenningsanlegget til Vattenfall AB.

Takk oss sjøl

-  Er du våken?

-  Ja da, sier han og gnir søvnen ut av øynene. Det tar ti minutter, så er han klar til å tippe søpla fra Nordfjord, ble ikke mye søvn i natt.

-  Får du sove i denne stanken?

-  Det lukter ikke så ille.

Han kjører på vekta, Åke Rasmussen, vektmaskinist, gir klarsignal. Og der går søpla fra Nordfjord, poser fra Coopen på Sandane, en leketøysbil og bananskall. Godt blandet med husholdningsavfallet fra Gävle - og Tønsberg.

-  Fytti helvete som det stinker.

-  Det er jo ditt søppel, du har deg själv å takke, ler Åke.

Fra Tønsberg

-  Se her, her brenner vi det, 55 tonn i timen, mer miljøvennlig enn om naturen selv skulle tatt hånd om det. Norge har satset alt på vannkraft. Her holder vi varme i hele Uppsala. Søpla må en jo ta hånd om, ellers ligger den der. Vi er glad for søpla fra Norge, vi, bra varme! Synd at Norge ikke har tenkt på dette sjøl.

Fra slagget raker de ut metall og sender skrapet til Japan, resten blir varme og veidekke.

Arnstein har tømt tilhengeren, parkerer for å vaske bilen, dusje

og begynne på returen. Han får

selskap. Nok en søppelkjører fra Norge har tømt og parkert.

-  Den er litt rar denne søppelkjøringa, innrømmer Janne Huthala.

Han kjørte fra Tønsberg.

Miljøvernminister Knut Arild Hareide har ikke tenkt å endre på avgiftene på forbrenning i Norge.

Fornøyd miljøvernminister

-  Jeg syns det er riktig at de miljøskadelige utslippene fra avfallsforbrenning prises gjennom denne avgiften. Det er viktig at avgiften gir det enkelte anlegg god grunn til å redusere utslippene. Avgiften ble betydelig redusert i 2004 og favoriserer sterkere valg og bruk av

renest mulig forbrennings- og

renseteknologi.

-  Det ser unektelig litt rart ut at vi kjører søpla vår til Sverige?

-  Det skjønner jeg, men faktum er at miljøgevinsten når avfallsressursene forsvarlig blir tatt hånd om og utnyttet, er større enn miljøkonsekvensene den eventuelle transporten medfører. Fra bare å betrakte avfallet som et problem, er vi i dag mer bevisst på at avfall kan være en verdifull ressurs. Da er det også en naturlig utvikling at det oppstår mer konkurranse om å utnytte denne ressursen, også på tvers av landegrenser, sier Hareide.