Takk for kaffe

Nå er det klart at nordmenn er flinkest. Vi forstår både dansk og svensk tålelig bra

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORDEN ER EN

utømmelig kilde til misforståelser. Og det er verst for svenskene og danskene. De forstår hverandre svært dårlig, ifølge en stor undersøkelse i regi av nordisk språkråd. Avslutningskonferansen holdes i København neste januar, men allerede nå er det klart at nordmenn er flinkest. Vi forstår både dansk og svensk tålelig bra, forteller Sylfest Lomheim over telefonen. Svenskene og danskene derimot, sliter altså tungt. Men det jobbes i kulissene.

En splitter ny (eller splinterny, som det heter på dansk) ordbok er på trappene, den første svensk-danske ordboka på femti år. Ordbokprosjektet skal forsøke å bøte på det bakmennene kaller «den største språkbarrieren i Norden». Problemene er like store i begge land. Den nye ordboka kan være et skritt i riktig retning, sier ordbokredaktøren Kjeld Kristensen til avisa Politiken.

Det er på høy tid.

For det kan faktisk se ut som danskene og svenskene overhodet ikke har hatt noe særlig med hverandre å gjøre på grunn av språkproblemene. Man kunne kanskje tenke seg at en og annen svensk bok, eller en Bergman-film hadde funnet veien over grensa. Men Kjeld Kristensen ser seg nødt til å forhåndsreklamere for Sverige i intervjuet med Politiken, tre- fire år før ordboka kommer ut:

«I Sverige har man masser av interessant kultur», forsikrer han. «Eksempelvis både litteraturen og den svenske visetradisjonen. Og det er jo ting man nærmer seg gjennom språket. Dessuten betyr Øresundsbroen at vi har mer med hverandre å gjøre og har større bruk for å kunne kommunisere.»

Det er mulig.

Hvis man først tar turen over brua, er det fint å kunne utveksle noen ord. Spørsmålet er om det hjelper med en ordbok. Ifølge Sylfest Lomheim er det nemlig uttalen som byr på de største problemene.

-  De som har det tyngst, er danskene - deres talemål er, får vi si, litt aparte, påpeker han.

Og det blir bare verre, ifølge Lomheim:

-  Danskene har en talemålsutvikling som er i ferd med å fjerne dem fra svensk og norsk. Det danskene skriver og det vi tror de sier, er i ferd med å fjerne seg dramatisk fra hverandre. Der ligger en enorm utfordring, forklarer Lomheim.

Dette kan man få bekreftet ved å gå inn på www.nordkontakt.nu, der den store undersøkelsen om internordisk språkforståelse har lagt ut en test. Man skal blant annet lytte til en dansk nyhetsoppleser, og svare på spørsmål om innholdet. «Kenguruer som hopper rundt i gatene er ikke noe alminnelig syn på våre breddegrader», sier hun. Det er det ikke så lett å høre, selv for en nordmann.

DET ER IMIDLERTID

ikke bare dansk tale som er vanskelig. Det aller vanskeligste er de mange pussige uttrykkene som finnes på dansk, og som i lengden er en større trussel mot fellesnordisk forståelse enn danskenes uttale. Ta for eksempel overskriften på denne spalten - uttrykket «takk for kaffe». Det er umulig å forstå, men brukes i enhver sammenheng, hele tida. Som her, i et referat fra fotball-EM: «Zinedine Zidane var iskold fra 11-meter pletten, og sikrede dermed Frankrig værdifulde tre point i en dramatisk kamp. Tak for kaffe - EM er i gang!».

Sylfest Lomheim kjenner ikke til at det finnes noen dansk- norsk ordbok på markedet. Noen bør kjenne sin besøkelsestid.