Takk for tilliten

Brunbarket og opplagt etter fjelltur i Provence mottok riksmeklingsmann Reidar Webster Fellesforbundet og Teknologibedriftenes landsforening til mekling på sitt kontor i går. Webster har drøyt fem døgn på seg til å få Kjell Bjørndalen og Karl Nysterud til å inngå en avtale og avverge streik i verkstedbransjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne første meklingsrunden blir neppe den vanskeligste for Reidar Webster og hans stab av meklingsmenn og -kvinner. I verkstedindustrien kan partene enes om et mindre sentralt tillegg, i visshet om at det er rom for å ta ut mer gjennom lokale forhandlinger, der bedriftenes ordrebøker er fulle og konkurransesituasjonen god. Det venter delegasjoner som vil sette Webster på større prøver. Partene i bygningsbransjen er neste par ut. Her står framdriften av Gardermoen hovedflyplass og det nye Rikshospitalet på spill om det blir streik.

  • De vanskeligste meklingene i privat sektor kommer trolig i lavtlønnsbransjer uten lokale forhandlinger. Her får ikke LOs medlemmer større tillegg enn de som blir avtalt på Riksmeklingsmannens kontor. Samtidig legger meklingsresultatet i denne delen av privat sektor tradisjonelt rammen for hva som blir utfallet av oppgjøret i offentlig sektor.
  • Og her er forventningene høye og streikeviljen stor i flere yrkesgrupper. Etter at solidaritetsalternativet glapp og de gode tider igjen var etablert i norsk næringsliv, ser offentlig ansatte akademikere at studiekolleger med privat arbeidsgiver ligger høyt over dem i lønn. Når det er lett å få arbeid, mister staten sin tiltrekningskraft som trygg arbeidsgiver. Og ekspedisjonssjefen, fylkesrådmannen og sykehusdirektøren er ikke nødvendigvis en mindre krevende sjef enn den private direktøren. Også i offentlig virsomhet er arbeidsdagene ofte lange og tempoet høyt.
  • Den hvite hær av kvinner i helsesektoren har opinionen bak seg når de stiller krav om store lønnstillegg. Flere års innsats fra Norsk Sykepleierforbund - med hjelp fra reklamebyråer, konsulenter og medier - har etablert bildet av sykepleieren som en hardt arbeidende, omsorgsfull og underbetalt arbeidstaker som det er mangel på.
  • I Oslo-området omgår sykehusene tariffavtalene og overbyr hverandre for å tiltrekke seg sykepleiere. Internt på sykehusene virker samme mekanismer mellom grupper og avdelinger. Norsk Sykepleierforbund utnytter markedsmekanismene. Forbundet lar sine lokallag forhandle som best de kan, og bruker de mest ettertraktete sykepleierne og dyktigste forhandlerne som lokomotiv for sine andre medlemmer. Norsk Lærerlag holder derimot på det som kalles den solidariske lønnspolitikk. Lærerlaget kjemper innbitt for å beholde staten som forhandlingsmotpart og mener lærere skal tjene det samme om de har boutgifter som i Bærum eller som i Berlevåg. Helga Hjetland lyder som hun sier nei, nei hver gang et mer individuelt lønnssystem er debattema.
  • Begge disse gruppenes problem i lønnsoppgjøret er at de er så store. I lønnskamp er størrelse ingen styrke. Selv moderate tillegg blir en stor utgift for arbeidstakeren når avtalen omfatter mange. Det går an for staten å kjøpe seg ut av mangel på overleger ved sykehusene uten for store konsekvenser på budsjettene. Men skal titusener av sykepleiere og lærere ha store lønnstillegg, må finansminister Gudmund Restad omprioritere på statsbudsjettet.
  • Det er det mange som forventer at han skal gjøre. Sykepleierne er sikre på at det nå er deres tur. Lærerlaget kan dokumentere flukt fra skolen, og lærere som jobber på si i kassa på Rimi. I begge grupper er det en spesiell forventning til Bondeviks regjering. Regjeringspartiene har i sin profil lagt stor vekt på betydningen av barnas oppvekstvilkår og omsorgen for syke og gamle. Kulturminister og Sp-leder Anne Enger Lahnstein er sykepleier og familieminister Valgerd Svarstad Haugland lærer. Deres tidligere kolleger er godt representert blant regjeringspartienes velgere. Blant dem er det mange som nok venter et godt lønnsoppgjør som takk for tilliten.
  • Hvis årets lønnsoppgjør derimot ender med at streikende lærere går i demonstrasjonstog til regjeringsbygningen, eller regjeringen må bruke tvungen lønnsnemnd mot sykepleierne, kan det meget godt hende at velgergallupen vil peke nedover for Kjell Magne Bondeviks regjering.