- Takk gud. Nå kan vi endelig komme i gang med noe ordentlig klatring

I dag er det 60 år siden Mount Everest ble besteget for første gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For 60 år siden i dag, 29. mai 1953, besteg Edmund Hillary og Sherpa Tenzing Norgay Mount Everest for første gang.

Da hadde allerede titalls liv gått tapt i jakten på å erobre verdens tak.

Siden da har 4400 mennesker nådd toppen på verdens høyeste fjell. Bare den siste måneden har en 80-åring og en mann uten armer nådd det høyeste punktet på kloden, 8848 meter over havet. 

Å klatre til topps på Mount Everest krever ikke store tekniske klatreferdigheter, men den ekstreme høyden, og det den fører med seg av lavt lufttrykk, kulde og vind, gjør at det fortsatt er en risikabel ferd å legge ut på. Nesten 300 personer har mistet livet i jakten på verdens høyeste fjell.

Oppdagelsen av, og etterhvert drømmen om å beseire Everest, begynte hundre år før Hillary og Norgay nådde toppen.

«Topp 15» Britiske kartografer som holdt på med landmålingen av India oppdaget det de mente kunne være verdens høyeste fjell, i Himalaya, rundt 1850. Fjelltoppen gikk lenge under navnet «topp 15» («peak XV»), men ble etterhvert oppkalt etter en av lederne for landmålingsekspedisjonen, Sir George Everest.

Kineserne hadde plottet Everest inn på sine kart allerede i 1708, og gitt fjellet navnet Mount Qomolangma, noe de påpekte så seint som i 2002. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men kineserne var ikke klatrere. De britiske landmålerne, på sin side, gjorde mange av de tidlige klatreekspedisjonene i området.

VERDENS HØYESTE: Mount Everest er verdens høyeste fjell, 8848 meter over havet. Foran i bildet sees Mount Ama Dablam (6812 meter). Foto: REUTERS/Desmond Boylan/Files (NEPAL)
VERDENS HØYESTE: Mount Everest er verdens høyeste fjell, 8848 meter over havet. Foran i bildet sees Mount Ama Dablam (6812 meter). Foto: REUTERS/Desmond Boylan/Files (NEPAL) Vis mer

I 1885 skrev Clinton Dent, daværende president i «The Alpine Club of Great Britain» at han trodde det var mulig å klatre til topps på Mount Everest.

Ambisjonene om å sende klatrere kom først i 1919, da en Mount Everest-kommite ble dannet etter en forelesning av L.B.L. Noel, holdt i The Alpine Club i London.

Tre tidlige britiske ekspedisjoner i 1921, -22 og -24 kostet en rekke liv, og ingen lyktes i å nå toppen - tror man.

Nådde kanskje toppen Man vet at klatrerne under den siste ekspedisjonen, i 1924, etablerte camp på 8550 meter - 300 meter fra toppen.

Derfra la klatrerne George Mallory og Andrew Irvine ut, i et desperat forsøk på å nå toppen. De kom aldri tilbake.

Først i mai 1999 ble liket av Mallory funnet. Debatten har rast om hvorvidt en eller begge klatrerne faktisk nådde toppen før de omkom - 29 år før Hillary og Norgay.

Stengte grensa En verdenskrig, revolusjonen i Kina (1949) og den påfølgende kinesiske innvasjonen i Tibet i 1950, stakk en stund kjepper i hjulene for forsøkene på å nå toppen.

De tidlige ekspedisjonene mot Mount Everest startet fra nordsiden av fjellene - fra Tibet. Men denne tilgangen ble stengt av kinesiske myndigheter fra 1950.

Dermed måtte man forsøke å ta seg opp fra Nepal i sør.

- Takk gud. Nå kan vi endelig komme i gang med noe ordentlig klatring

I 1952 kom en sveitsisk ekspedisjon langs ruten fra sør svært nær toppen. To klatrere nådde 8595 meter, en ny høyderekord. En av de to som klatret høyest var Sherpa Tenzing Norgay, som skulle være med da britene forsøkte igjen i 1953.

Siste sjanse Før 1953-ekspedisjonen visste Britene at dette sannsynligvis ville være deres siste sjanse til å nå toppen først. Sveitserne var svært nære året før, og en fransk ekspedisjon hadde fått tillatelse til en ekspedisjon i 1954. Deretter hadde en ny sveitisk ekspedisjon fått tillatelse i 1955, som som betydde Britene tidligst ville få sjansen igjen i 1956.

Den britiske ekspidisjonen var dermed under sterkt press for å lykkes.

Opptakten til ekspedisjonen var ikke ideell. Ekspedisjonsleder Eric Shipton, som var svært populær blant klatrerne, ble byttet ut. Shipton hadde vært leder for en mislykket ekspedisjon for å nå toppen på Cho Oyu året før.

Men Shipton forsto tydeligvis hvilket press en Everest-ekspedisjon i 1953 ville være under, og falt nærmest for eget grep:

«Min velkjente misnøye med store ekspedisjoner og min forakt for konkurranseelementet i fjellklatring er synes kanskje å være lite passende i den nåværende situasjonen», skrev han til The Joint Himalayan Committee, som hadde finansiert ekspedisjonen.

Dermed måtte komiteen se etter en ny leder.

De fant sin mann i de militære rekker.

Ett mislykket forsøk Valget falt på oberst John Hunt, som ved siden av en lang militær lederkarriere var en erfaren klatrer.

Blant dem som var misfornøyde med at Shipton ikke ledet ekspedisjonen, var Edmund Hillary, som allerede hadde klatret med Shipton i Himalaya i et par år da 1953-ekspedisjonen ble planlagt. Han stilte seg imidlertid bak Hunts lederskap etter at ekspedisjonen kom i gang.  

Teamet besto av elleve briter og to newzealendere, alle erfarne fjellfolk. De møtte teamet med sherpaer i Khatmandu.

Sherpaenes leder Tenzing Norgay, hadde forsøkt å nå toppen seks ganger tidligere, blant annet sammen med den sveitiske ekspedisjonen året før.

Etter ett par måneders aklimatisering, med camper stadig høyere opp på fjellet, gjorde ekspedisjonen det første forøsøket på å nå toppen 26. mai 1953. De to klatrerne, som var utvalgt av Hunt på forhånd, var utstyrt med oksygenmasker da de la ut fra den siste basen, South Col, på 7900 meter.

De nådde til 8750 meter - 100 meter fra toppen, da de ble tvunget til å snu. De hadde problemer med oksygentankene, var utslitt, og i ferd med å gå tom for tid.

15 minutter på toppen 27. mai gjorde ekspedisjonen sitt andre, og siste forsøk på å nå toppen. Edmund Hillary fra New Zealand og Sherpa Tenzing Norgay fra Nepal ble sendt ut.

De etablerte camp på 8500 meter, der der snøen holdt dem tilbake i to dager. De startet klatringen igjen 29. mai klokken 06.30.

Klokka 09 nådde de sørtoppen, der kollegene måtte gi tapt dagen før.

VENNER: Sir Edmund Hillary (t.h.) og Sherpa Tenzing Norgay (t.v.) smiler under det første intervjuet de ga etter å ha nådd toppen, til Reuters 6. juni 1953 Toppen på Mount Everest kan skimtes rett til høyre for Hillarys hode. De to forble venner for livet. Foto: REUTERS/Peter Jackson
VENNER: Sir Edmund Hillary (t.h.) og Sherpa Tenzing Norgay (t.v.) smiler under det første intervjuet de ga etter å ha nådd toppen, til Reuters 6. juni 1953 Toppen på Mount Everest kan skimtes rett til høyre for Hillarys hode. De to forble venner for livet. Foto: REUTERS/Peter Jackson Vis mer

Deretter fortsatte de mot toppen.

Hillary skrev senere:

«Jeg fortsatte å hakke trinn langs eggen, og litt oppover mot høyre ... til min store glede innså jeg at vi var på toppen av Mount Everest, og at hele verden videt seg ut under oss.»

Toppen av verdens høyeste fjell ble nådd klokken 11.30 lokal tid den 29. mai 1953.

De to tilbragte rundt 15 minutter på toppen. De tok bilder for å bevise at de virkelig hadde kommet helt opp, blant annet dette berømte bildet som Hillary tok av Norgay.

Det fulgte intense spekulasjoner om hvem av de to som nådde toppen først. Edmund Hillary beskriver i sin bok at han nådde toppen først, med Tenzing Norgay like bak. Norgay har også bekreftet denne rekkefølgen.

I rekordbøkene er står begge som likeverdige erobrere av Mount Everest.

- De nådde den sammen, som et team, sa ekspedisjonsleder John Hunt.

Ned som sir Da Hillary og Norgay kom ned fra fjellet hadde nyheten om suksessen allerede nådd Storbritannia og verden. Hillary var blitt adlet, og var nå Sir Edmund Hillary. Norgay fikk den noe simplere George-medaljen og 10000 rupies.

Blant gratulantene var Eric Shipton som hadde diskvalifisert seg som ekspedisjonsleder ved å akke seg over konkurranseelementet i fjellklatring:

- Takk gud. Nå kan vi endelig komme igang med noe ordentlig klatring.

Sir Edmund Hillary døde i 2008.  Tenzing Norgay døde i 1986. De to forble venner livet ut.

REDDET LIVET: Tenzing Norgay og Edmund Hillary på vei mot toppen under suksessekspedisjonen i 1953. Hillary falt ned i en bresprekk tidlig under ekspedisjonen, men ble reddet av at Tenzing raskt sikret tauet med isøksa si. Deretter var Tenzing Hillarys foretrukne klatrepartner. Foto: UPI/SCANPIX
REDDET LIVET: Tenzing Norgay og Edmund Hillary på vei mot toppen under suksessekspedisjonen i 1953. Hillary falt ned i en bresprekk tidlig under ekspedisjonen, men ble reddet av at Tenzing raskt sikret tauet med isøksa si. Deretter var Tenzing Hillarys foretrukne klatrepartner. Foto: UPI/SCANPIX Vis mer