Takk, jenter!

LILLEHAMMER (Dagbladet): Jeg skjelver når jeg skriver disse linjene. Susann løfter VM-pokalen og 11200 tilskuere i Håkons Hall applauderer stående - etter tidenes idrettsdrama i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spenningen sitter fortsatt i hode, bein og armer, og jeg vil aldri glemme denne kampen.

Selve kamputviklingen har det ingen hensikt å beskrive. Alle som så den i Håkons Hall eller på TV, vil for alltid huske den. Ikke fordi det var godt spill, men på grunn av dramaet. Reprisene vil komme og bildene er allerede TV-historie.

  • Men la meg si det slik: Det sto 18- 18 ved ordinær tid. 21- 21 etter første ekstraomgang og 25- 24 etter andre ekstraomgang. Selv ikke da Frankrikes toppscorer, Nodjialen Myaro , fikk rødt kort da klokka stoppet på 3.29 i første ekstraomgang klarte Norge å gå fra med mer enn et mål om gangen.

De franske jentene overgikk seg selv og slo tilbake hver gang vi trodde Norge skulle gå fra. Marginene mellom seier og tap i slike tette håndballkamper er så små at begge lag kunne fortjent å vinne. Når det endte med 25- 24 til Norge, var det selvfølgelig den helt maksimale utløsning på den sinnssyke spenningen som konge, statsminister og hele Norge hadde følt i over to timer i går kveld.

  • Før kampen trodde alle at Norge ville vinne lett. Vi visste at Frankrike hadde et godt forsvar, men ikke bedre enn vårt - og vi trodde vi hadde et bedre angrepsspill. Men en håndballkamp er aldri forutsigbar og i går slet vi igjen med å få uttelling, mest på grunn av de franske jentenes utradisjonelle forsvarsspill som skiftet formasjoner og markerte helt på kanten av regelboka, men også fordi skuddene enten gikk utenfor eller ble tatt av Frankrikes glimrende keeper Valerie Nicolas .
  • Marit Breivik og Arne Høgdahl skal ha mye ære for at vi klarte å hale seieren i land. De lot Cecilie Leganger stå da hun ikke lyktes i første omgang og de trodde på Kjersti Grini tross uvanlig mange tekniske feil. I de to ekstraomgangene var det veteranlaget med Kjersti, Susann, Trine og Kristine som ble brukt sammen med ungjentene Else-Marthe og Birgitte.

Og typisk nok: Da Susann frispilte Kjersti som satte inn den 25. scoringen som skulle vise seg å bli helt avgjørende, var det en fin takk for den viktige støtten Susann har fått fra sin venninne Kjersti når motgangen har vært tung å bære.

  • Aldri før har et vertsland vunnet håndball-VM og aldri før har så mange mennesker vært til stede under en håndballkamp. Det er spesielt moro at Norge skriver slik idrettshistorie når de for første gang blir verdensmestere. Målet nå må være å fullføre seiersrekken fra EM og VM med OL-gull i Sydney neste år.
  • Dagen i dag er ikke den rette for å vurdere Norges kvaliteter, som framfor alt har vært variabel, under VM. I dag skal vi bare hylle de 16 verdensmestrene og trenerteamet. Men det var flott for håndballen at kampen ble så uventet jevn og spennende. I denne idretten er det blitt slik at forsvarsorganisering er viktigere enn teknisk artisteri og angrepsvarianter. Begge finalelagene er typiske eksponenter for denne utviklingen.

Men det gjør ingenting når spenningen er så enorm som i går.

  • Jeg ser Marit Breivik bøyer seg ned og gråter før hun skal komme med sine første kommentarer på TV. Et vakrere syn enn vill glede over et VM på hjemmebane finnes ikke akkurat nå. Gulldrømmen er virkelighet og jeg sier bare:

TAKK, TAKK, TAKK!