Takk til Oslos ledelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

vemmelse: Erling Lae, jeg har bekymret meg lenge. Over all søpla som har fått lov til å flomme over i byens gater på hele 2000-tallet. Nå er det heldigvis slutt. Først fikk vi spylt vekk horene. Det er jeg glad for. Det var plagsomt å tråkke seg gjennom sentrumsgatene, med en flokk av disse, oftest nigerianske kvinnene, hengende etter seg. «I like to suck and fuck.» Store myke lepper. Hese stemmer. Ikke rart at mange falt for fristelsen. Billige var de også. Men nå er de borte for godt. Takk for det. For jeg skammet meg over disse damene. På samme måte som jeg skammer meg over junkiene på platået foran sentralbanestasjonen, og flyktning-pusherne langs Akerselva, og khat-somalierne på Grønland. Fuck alle sammen.

Det er ikke noe ok å ha en oppegående og kontinental europeer på besøk, vandre gjennom byens gater, måtte forholde seg til vemmelsen. Dette er Norge. Ikke et land i den tredje verden. Vi vant Grand Prix. Både junior og senior. Vi har mest penger. Aksepter det. Hva er galt med det? Jeg er glad for at våre daglige ledere nå har tatt til vettet. Begynt å gjøre noe. Ikke en dag for tidlig.

Men vi burde ikke stoppe med å fjerne horene, junkiene og flyktingene. For meg er i hvert fall det bare en begynnelse. Hva med ressursvake pensjonister, skranglete uføre og kronisk syke? Alle som ikke klarer å vaske seg? Som lukter møkk? Og hva med tiggerne? Jeg er lei av å snuble i skilt og kopper på vei til jobb. Bunnløse, brune øyne, stemmer som griner «please help me!». Det er bare skuespill. Orker ikke mer. Gidder ikke mer. Dessuten har det helt sikkert en smitteeffekt. Hva slags bilde er dette med på å gi mine barn av verden? Det er lett å få seg jobb i Norge. Det er bare egoister som er kyniske nok til å sette seg ned på knærne å strekke fram lanken.

Takk til Fritt Ord og årets pris. Folk flest er lei skruller. En ting er hva folk gjør bak husets fire vegger. Men kan ikke noen i hvert fall ta et grep og få fjernet hele det fornedrende opptoget som kaller seg Gay Parade. Igjen dette med skammen. Jeg vil ha en by jeg kan være stolt av. Vise fram. Gamle penger. Nye penger. Moods of Norway. Operabygningen. De kule, New York-aktige-bar-code-husene i Bjørvika. Det flotte nye shoppingsenteret på Egertorget med ekte merkevarer fra hele verden. Trygge, trivelige, overvåkede medlemsklubber. Og kokain. Ting som peker framover. Mot noe bedre. Folk må få gjøre og leve som de vil. Norge er verdens beste land. Det viser alle undersøkelser. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli enda bedre. Selvfølgelig gjør det ikke det.