Takker barnevernet

Caroline var fem år, aktiv og vanskelig. Mamma Heidi Elisabeth Hansen orket ikke mer. Fortvilet ville hun be barnevernet om å ta jenta, men fikk isteden hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Den perfekte dagen var når hun var borte på besøk. Når Caroline var hjemme, hoppet hun i sofaen og klatret i gardinene. I barneparken spyttet hun etter de andre foreldrene. Hun sov ikke ei hel natt på tre år, og til slutt var jeg så sliten og fortvilet at jeg tenkte at det ikke kunne bli verre, sier Heidi Elisabeth Hansen.

- Jeg tenkte at barnevernet bare kunne ta henne.

Men barnevernet ville heller ha Heidi og mannen på kurs. Tre år og et foreldrekurs seinere møter Dagbladet familien hjemme på Østlandet. Caroline har vært på skolen og er sliten etter en lang dag. Hun er en fornøyd annenklassing som får mye skryt av læreren. Forandringen hos Caroline skjedde etter at Heidi og mannen gikk på PMT (Parental Management Training)-kurs hos det lokale barnevernet. Kurset varte i 20 uker, og lærte Heidi å bli en bedre mamma. Men veien fram dit var tung.

- Det var helsesøster og PP-tjenesten som ba oss om å kontakte barnevernet. Jeg ønsket det, men mannen min var skeptisk. Man tenker at barnevernet kommer og henter unger, ikke at de kan hjelpe.

Ros, ikke ris

- Det var tøft å bli sendt på kurs. Jeg trodde at jeg gjorde det riktige når jeg kjeftet på henne, sier hun. Du vil ikke innrømme at du ikke takler ungene dine. Vil ikke innse det, men vi måtte bare ha hjelp, sier Heidi.

På kurset lærte de at kjefting forverrer problemene. En barnevernspedagog hadde ukentlige møter med Heidi og mannen, og de lærte å rose, ikke rise.

Vil ha oppmerksomhet

Barn som oppfører seg slik Caroline gjorde, er ute etter oppmerksomhet, og de vil heller ha kjeft enn å bli oversett.

- Vi fikk beskjed om å rose Caroline for alt det hun gjorde riktig, og å overse det hun gjorde galt. Jeg måtte snu meg bort når hun sto i sofaen og hoppet, men når hun satte seg, så jeg på henne og ga skryt. Det var forferdelig vanskelig, sier Heidi.

Men det aller verste var andres reaksjoner:

- Jeg følte meg som en elendig mor. Vi gikk i butikken, og Caroline hylte, slo og sparket, og jeg måtte la være å kjefte. Både i barneparken og ellers så jeg at folk tenkte: At hun ikke snakker til den ungen.

Men det var verdt både blikkene og strevet. De fikk ei ny jente.

- Det skjedde en helt plutselig forvandling med Caroline. Hun sluttet med bråket og alle de andre tingene hun hadde gjort for å få oppmerksomhet, sier Heidi.

Foreldrene må fortsatt skryte mye og kjefte lite, men det er de blitt vant til. Heidi er lykkelig for at hun torde å kontakte barnevernet, og for den hjelpen familien hennes har fått.

- Man har ingenting å tjene på å slite med problemene alene. Jeg skammer meg ikke over å ha bedt om hjelp fra barnevernet.

LYKKELIGE: I dag er familien harmonisk og fornøyd. - Det er barnevernets fortjeneste, mener Heidi Elisabeth Hansen (38). Her koser hun og Caroline (8) seg i sofaen.