Anders Tegnell:

Takker for Tegnell-skryt

Han er utskjelt og skamrost for Sveriges coronahåndtering. Selv hyller Anders Tegnell Norges grensekontroll, men avviser at det har vært stor uenighet mellom de nordiske landene.

VAKSINE: Sveriges statsepidemiolog, Anders Tegnell, forteller at det vil ta lang tid før pandemien tar slutt. VIDEO: EXPRESSEN Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Fullvaksinerte: 32.43% Første dose: 63.58%

I alt har Sverige registrert 14 500 coronadødsfall så langt i løpet av pandemien. Det er flere enn tre ganger så mange coronadødsfall enn de fire andre nordiske landene til sammen.

I et intervju med Aftenposten tar likevel Anders Tegnell, den svenske statsepidemiologen og selve symbolet på Sveriges coronahåndtering, til orde for at den faglige uenigheten mellom de nordiske landene, ikke har vært all verdens.

Han hyller også Norge for spesielt én del av coronahåndteringen:

Norges begrensning av importsmitte.

- Har klart det

Overfor Aftenposten forteller Tegnell at importsmitte ikke har vært et stort tema i Sverige fordi importtilfellene har utgjort en veldig liten del av smittetilfellene.

Det er fordi Sverige tidlig fikk inn mye smitte i starten av pandemien, og at denne spredte seg raskt og vedvarende, forteller han.

- I Norge argumenteres det med at lite reising og stor kontroll på grensen er en del av grunnen til at Norge har klart å holde smittetilfellene nede hele veien, innvender Aftenposten.

- Ja, det er mulig at det er slik, og at man kan få det til på den måten. Men Norge er i så fall et av få land som har klart det. Island, Norge, New Zealand og kanskje Finland. Andre som har hatt minst like harde regler som Norge når det gjelder innreise, har ikke lykkes i å holde smitten borte. Det viser hvor vanskelig det er å lykkes med det, svarer Tegnell.

ÅPNER OPP: Sveriges statsminister Stefan Löfven presenterte torsdag regjeringens plan for gjenåpning av det svenske samfunnet. Video: TT / NTB Vis mer

Tre faktorer

- Det jeg har lyst til å si, er at gjennom hele pandemien har vi hatt et godt samarbeid på faglig nivå, sier fagdirektør Frode Forland ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

- Selv om vi har vært uenige om en del. Vi har hatt tillitsfull utveksling og gode, uformelle drøftinger, sier han om alle de nordiske landene.

Forland mener det er tre faktorer som har ført til «at vi står oss bedre» enn Sverige:

- Regjeringen slo raskt til i en periode det var stor usikkerhet om hva som var rett strategi. Vi hadde fått inn en god del smitte vi ikke visste hvor kom fra. Vi slo til raskt med omfattende tiltak, mens Sverige gradvis trappet opp innsatsen. Viruset fikk dermed anledning til å spre seg mer i Sverige i den første fasen.

Det andre han legger vekt på, er kommunenes innsats.

- TISK har blitt fulgt opp svært nitidig av kommunene, mens smittevernet i Sverige har det blitt håndtert på regionsnivå, sier han, og skryter samtidig av norske smittesporere.

Fagdirektør Frode Forland i FHI. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Fagdirektør Frode Forland i FHI. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Grensekontroll

Det tredje er, som Tegnell nevner, kontroll på grensene.

- Det gjør at vi ikke har det samme smittenivået som i Polen, Frankrike og Sverige. Det har vært EUs policy at alle landene skulle behandle alle landene likt. Det har ikke Norge, Finland og Danmark gjort. Det har vist seg å være en effektiv metode for å holde importsmitten nede, sier Forland.

På spørsmål fra Dagbladet, sier fagdirektøren at Sverige kunne hatt nytte av mer grensekontroll dersom tiltakene hadde blitt satt inn i den første fasen av pandemien.

- De hadde nok hatt nytte av det dersom tiltakene hadde blitt satt inn i den første fasen. Men grensekontroll har bare nytte dersom det er stor forskjell i smittenivå over grensen. Sverige har gjennom store deler av pandemien vært på samme nivå som mange andre land i Europa, sier Forland.

- Krevende å stå i

Samtidig har grensekontrollen blitt kritisert i «den ene og andre retning», påpeker Forland.

- Det er store omkostninger for blant annet reiseliv og næringsliv, og det er et stort inngrep i den personlige frihet. Det var et politisk tiltak. Svenske ministere var offentlig ute og likte dette veldig dårlig. Sånn sett har det vært et krevende tiltak å stå i, sier han.

Å få et anerkjennende nikk fra sin svenske kollega tas derfor godt imot.

- Jeg synes det er hyggelig. Så vet vi hva kostnadene har vært.

Forland påpeker at Sverige har respektert at Norge delvis har tatt en annen vei, og minner også om at det var Sverige som delte vaksinene med Norge.

- Sverige har også fått en betydelig grunnimmunitet i befolkningen. Det kan komme til nytte om det kommer varianter vaksinene ikke er effektive mot.

Enig med Tegnell

I intervjuet med Aftenposten avfeier Tegnell at det har vært stor faglig uenighet mellom fagfolkene som har rådgitt de politiske myndighetene i de nordiske landene.

- Vi har hele tida tilpasset oss den situasjonen vi befinner oss i, og situasjonene har vært ulike, sier Tegnell til Aftenposten.

Forland er enig i at tiltakene i Norge og Sverige etter hvert «ble ganske like».

- I perioder har Sverige hatt strammere tiltak på nasjonalt nivå enn Norge. Mens tiltakene i Norge har variert mer fra kommune til kommune etter som lokale utbrudd har kommet og gått, har de vært mer stabile over lengre tid i Sverige, sier han.

SVERIGES KONGE: - Det er fryktelig at vi ikke har kunnet hjelpe, sier Kong Carl Gustav til SVT. Video: SVT Vis mer

Delte meninger

Men at det har vært ulike tilnærminger til hvordan de ulike nordiske landene har håndtert coronapandemien, er hevet over enhver tvil.

Mens Sverige har valgt en linje i større grad basert på anbefalinger framfor påbud og forbud, har politiske myndigheter i Danmark, Finland og Island i stor grad valgt å stenge ned samfunnet over lengre tidsperioder.

Sverige har i større grad holdt samfunnet åpent, men likevel med noen klare begrensninger, for eksempel i skjenketider.

For det har Tegnell blitt både utskjelt og skamrost - både i og utenfor Sverige. Blant dem var kong Carl Gustaf, som i et intervju like før jul i fjor betegnet landets coronahåndteringen som «mislykket».

Utenfra har Tegnell og Sverige også blitt møtt med et kritisk blikk. En tysk studie fra mai i år anslår at antallet coronadødsfall i Sverige kunne ha vært redusert med 40 prosent dersom landet hadde stengt ned.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer