FRIHETSKJEMPER: Aung San Suu Kyi hjemme i Universitetsavenyen 54, hvor hun satt femten år i husarest. Foto: Jacques Hvistendahl
FRIHETSKJEMPER: Aung San Suu Kyi hjemme i Universitetsavenyen 54, hvor hun satt femten år i husarest. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Takker Norge for å ha gitt henne håpet

Dagbladet møtte Aung San Suu Kyi hjemme i Burma. Les det eksklusive intervjuet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

YANGON (Dagbladet): I morgen kommer Aung San Suu Kyi til Norge på et tre dagers besøk for å takke for både Rafto-prisen og Nobels Fredspris. Husarrest og frykten for å ikke få vende tilbake til hjemlandet har inntil nylig hindret henne i å reise utenlands. Dagbladet møtte henne hjemme i Yangon.

Alt var så fredelig og stille rundt dette berømte huset i Universitetsavenyen 54. Et lett duskregn falt over den grønne hagen ned mot Inyasjøen. Men langs stranta sto et høyt nettinggjerde med en hvirvel av piggtråd på toppen. Og snart ville styrtregnet komme, for monsunen har begynt og vil vare til i oktober.

Aung Suu Kyi tar imot oss i et lite møterom i første etasje. Hun virker helt avslappet, enda det bare er timer igjen til hun skal reise til utlandet, til Thailand, for første gang på 24 år.

De militære - Hva tror du vil bli prøvesteinen, eller prøvesteinene, for å se om det nåværende regimet mener alvor når de snakker om demokrati og åpning?

- Jeg tror heller vi skulle snakke om hvor støttende de militære er, enn å snakke om presidenten eller regjeringa mener alvor. Fordi den virkelige prøven vil bli om de militære virkelig stiller seg bak reformene, klart og utvetydig, eller ikke, sier fredsprisvinneren.

- Hvordan vil du se det?

- Jeg tror de militære rett og slett må stå fram med sitt standpunkt. Hæren må vise at den er tilhenger av reformer og tilhenger av å endre grunnloven, for å gjøre den ekte demokratisk.

«Varsom optimist» - Vi det skje i neste sesjon i parlamentet?

- Jeg tror det ville være veldig, veldig optimistisk å tro at så store endringer vil komme så snart. Og, uansett om jeg er optimist, er jeg en varsom optimist, så jeg vil ikke gå så langt som å si det vil skje i neste sesjon. Parlamentets neste møte er bare en og en halv måned fram, tror jeg.

- Når kan vi se om disse reformene har nådd et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake?

- Det er det samme svaret: Når hæren står fram og sier: «Ja , vi støtter virkelig demokratisering.» Og de må ikke bare si det, men vise det, vise at de støtter det.

Hun sitter nå i parlamentet, og når det møtes igjen kommer hun til å stå fram som den virkelige lederen for opposisjonen. Neste parlamentsvalg i 2015 ligger hun an til å vinne sammen med partiet hennes, Nasjonal Liga for Demokrati (NLD). Dersom det skulle skje, må hun og partiet da vise at de er i stand til å drive hverdagspolitikk, det som påvirker folke dagligliv. Det kan bli en dobbel ildprøve. Får hun og NLD til å styre landet? Og vil de militære la dem styre?

Etniske mindretall
- Tror du det vil bli mulig å samle de mange og spredte etniske mindretallene og resten av folket i et demokratisk Burma?

- Ja, jeg tror det. Jeg tror samling begynner med tillit og vennskap. Og jeg sier det er mulig, fordi gjennom de siste tjue åra, mens vi kjempet, da vi var utsatt for forferdelig forfølgelse, de politiske partiene som da sto ved oss som sanne venner, standhaftig, det var de etniske partiene.

Til dette sagnomsuste huset kom den forvirrede mormoneren John Yetaw fra USA svømmende over sjøen 4. mai 2009 for å «frelse» henne. Hun lot ham få hvile seg før han ble sendt på dør. Han ga regimet et påskudd til å forlenge husarresten, som da hadde vart i til sammen 14 år. Derfor piggtråden langs stranda.

Prisene - Aung San Suu Kyi, mens du satt husarrest i dette huset hvor vi sitter nå, fikk du to priser fra Norge, Rafto-prisen og seinere Nobels Fredspris, hva betydde de for din kamp for demokrati og menneskerettigheter?

- De betydde forskjellige ting. Rafto-prisen var spesiell, fordi den var den første internasjonale prisen som noen gang ble tildelt en person som deltok i kampen for demokrati, og den ble gitt til meg på ei tid da vi hadde vært gjennom en veldig, veldig vanskelig situasjon. Dette var i begynnelsen av 1991. Vi hadde vunnet valget i 1990, og som en følge ble vi fryktelig forfulgt av regjeringa. Og vårt parti klarte så vidt å overleve. Jeg må si at det var ei tid da jeg tenkte at kanskje har verden glemt vår kamp. Plutselig hørte jeg i radioen at Rafto-prisen var tildelt meg. Og helt ærlig visste jeg ikke hva Rafto-prisen var. Men jeg satte stor pris på det. Jeg følte da: Vi er ikke glemt. Men Nobel-prisen var annerledes. Den kom seinere, og det hadde vært mye spekulasjon om den av en eller annen grunn på forhånd. Den kom ikke fullstendig overraskende. Og den hjalp oss så visst mye, fordi den ga stor oppmerksomhet rundt vår bevegelse, mer enn Rafto-prisen, fordi den er en viktigere pris. Men jeg kan ikke si at jeg setter mindre pris på Rafto-prisen, fordi den kom på ei tid da vi virkelig trengte den.

Besøke Norge - Når du nå for første gang skal besøke Norge, hva vil du gjøre der? Hva er dine forhåpninger til besøket?

- Vel, ambassaden har satt opp en veldig tett timeplan for meg, så jeg må bare følge timeplanen. Men det jeg i bunn og grunn ønsker er å ha så mye kontakt som mulig med folket i Norge og takke dem for alt de har gjort for å støtte vår sak, sier Aung San Suu Kyi.