Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Taktiker på krita

Den politiske kameleonen Gerhard Schröder bekrefter sin evne til å snu kriser til egen fordel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): Egentlig kom vel bråket med Silvio Berlusconi og statssekretær Stefano Stefanis angrep på tyske turister ganske beleilig. Forbundskansler Gerhard Schröder avlyste årets Italia-ferie etter en lett poengseier, for deretter å forberede offensiven som kan bli et vendepunkt for ham også innenrikspolitisk. I stedet for å nyte strandlivet og vinen ved Adriaterhavet svetter Schröder over økonomiske krisepakker i Berlin.

Slik opptrer en regjeringssjef som vil skape inntrykk av at han er mer opptatt av befolkningens ve og vel enn av egen ferie. Schröders politiske instinkt fornekter seg ikke.

Den tidligere annonserte skatteletten på rundt 10 prosent på folks inntektsskatt, er framskyndet. Den trer i kraft fra kommende årsskifte i stedet for i 2005. Ifølge pakka som Schröder og hans finansminister Hans Eichel har presentert, skal skatteletten finansieres ved en blanding av lån, salg av statlige post- og teleaksjer og reduserte statlige subsidier. Rundt 130 milliarder kroner skal skaffes for å dekke opp for inntektstapet.

Hensikten

med skattesenkingen, som er en del av Schröders større reformplan «Agenda 2010», er å få fart på folks kjøpelyst. Regjeringens suksess var ikke garantert. Befolkningen svarte ifølge de første meningsmålingene at de vil bruke de ekstra tusenlappene i lommeboka til å spare eller betale ned gjeld, ikke til å handle for. Men ferske rapporter fra den tyske handelsstanden forteller at omsetningen øker allerede før skattereformen trer i kraft. Optimismen kan være i ferd med å vende tilbake til et samfunn som bare for uker og måneder siden led av en kollektiv pessimisme

De tyske

økonomiske ekspertene bekrefter tendensen med sine spådommer denne uka om at bunnen er nådd for den tyske økonomien. Neste år vil veksten skyte forsiktig fart. Euroen vil falle igjen i verdi sammenliknet med den ekstremt høye kursen i øyeblikket - noe som vil styrke tysk eksport. Aksjemarkedet tar seg opp igjen. Og er ikke det nok: Tyske firmaer har endelig begynt å betale selskapsskatt. Bare i løpet juni ble det overført 2,6 milliarder euro til skattefuten, en økning på 1,7 milliarder fra mai. Ikke enorme tall, men selskapsskatten hadde nærmet seg null de siste par åra.

- Økningen nå er et tegn på at konjunkturene og gevinstene i næringslivet har stabilisert seg, understreker Winfried Fuest ved Institutt for tysk næringsliv i Köln.

Forbundskansler

Schröder kan lykkes med å vende en situasjon som syntes helt fastlåst. Slik han gjorde det ved valget i fjor høst. Da spilte han på tyskernes motstand mot amerikanernes forestående krig i Irak. Men skal Schröder ha sjanser til å vinne valget også om tre år og sikre seg en tredje periode som kansler, slik han har ambisjoner om, må han oppnå resultater i den økonomiske politikken. Og nå er det plutselig han og det sosialdemokratiske partiet som tiltros den største kompetansen i den økonomiske politikken - et politisk område der de kristelig-demokratiske unionspartiene (CDU/CSU) alltid har scoret høyere.

CDU-leder

Angela Merkel sitter i klemma. Hun angripes av sin partifelle, delstaten Hessens mektige regjeringssjef Roland Koch, som sier nei til ethvert samarbeid med regjeringen. Kochs mål er å bli unionspartienes kanslerkandidat ved neste korsvei. Merkel kritiserer Schröder for å finansiere skatteletten ved låneopptak. Men hun vet at det er politisk umulig å forsvare en torpedering av reformen overfor velgerne. Spesielt når den mektige avisa Bild i lengre tid har drevet en kampanje for reduserte skatter og nå advarer opposisjonen mot å sabotere reformen.

Forbundskansler Gerhard Schröder blir ofte latterliggjort for å være en kynisk gambler uten politiske ideer. En skattelette som finansieres på krita, er vel heller ikke blant de største ideologiske grepene. Men igjen kan det bli han som ler sist og best.