Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tåler ikke innsyn

Forsvarets etterretningstjeneste tåler ikke innsyn og parlamentarisk kontroll. Det kan sette menneskers liv i fare. Ikke engang offentlig diskusjon om hvor langt kontrollorganets innsynsrett skal gå, har e-tjenesten, dens samarbeidspartnere i utlandet og tjenestens kilder godt av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik må forsvarsminister Eldbjørg Løwer forstås. I går offentliggjorde hun tidligere hemmeligholdte brev om sitt, og to tidligere forsvarsministres, syn på hvor omfattende innsyn Stortingets kontrollorgan bør få i e-tjenestens virksomhet og korrespondanse.

  • Brevene er ikke egnet til å skade landets sikkerhet. Løwers begrunnelse for å ha holdt dem hemmelige så lenge, er at «bare en diskusjon» om e-tjenestens metoder kunne skape uro. Et av brevene viser imidlertid til at Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har ønsket å få innsyn i alt

utvekslet materiale med utenlandske tjenester i en to-måneders periode. Det finner Løwer «meget uheldig» og «på tvers av intensjonene i (utvalgets) lov og instruks». Hun mener menneskers liv kan være i fare dersom «for mange» får innsyn i for mye av e-tjenestens korrespondanse. Da kan sensitive opplysninger lettere komme på avveie, med de følger det har for samarbeide og kilders sikkerhet. Løwer finner det dessuten tvilsomt om alt det materiale som ønskes tilgjengelig er nødvendig ut fra kontrollformålene.

  • Løwer gjør dermed den samme synd som tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo har fått kritikk for. Hun legitimerer at Forsvarets e-tjeneste setter seg over loven. Hun argumenterer i realiteten sterkt for at e-sjef og forsvarssjef skal ha det avgjørende ord. Men dermed vil utvalgets kritikk av Kosmo få mindre betydning. Kanskje har Løwer med dette gjort det lettere for Ap å innta en ny holdning. Hvis partiene på Stortinget konsentrerer seg om en konstruktiv løsning framfor å jage tidligere og nåværende forsvarsministre, er den muligheten til stede.
  • Inntil nå har Ap delt Høyres og Fremskrittspartiets ønske om å begrense utvalgets innsynsrett. SV og regjeringspartiene står hardt på at utvalget skal ha siste ord når det oppstår uenighet. Men Ap er i et vanskelig dilemma. Ap-leder Thorbjørn Jagland tok affære og sparket tidligere justisminister Grete Faremo da EOS-utvalget dokumenterte overvåkingstjenestens ulovlige overvåking av Berge Furre. Det vil tære hardt på hans troverdighet hvis han nå bidrar til at kontrollordningen blir svekket og undergravet. Ap vil samtidig pådra seg ansvaret på nytt, hvis svakere kontroll med de hemmelige tjenester igjen skulle føre til at nye overgrep blir begått og avslørt.
  • Som representant for de hemmelige tjenesters ofre har SV en nøkkelrolle i denne striden. Uten SVs aksept vil verken kontrollordningen eller tjenesten ha nødvendig tillit i befolkningen. Da vil det igjen kunne hevdes av bukken passer havresekken. Man vil ikke ha noen Stein Ørnhøi som kan garantere at tjenesten driver i tråd med lover og instrukser.
  • Derfor ikke bare tåler e-tjenesten samme innsyn som det mer moderne Overvåkingspolitiet og Forsvarets sikkerhetstjeneste alt har tilpasset seg. Den trenger det. Hvis kontrollørene blir for nærgående, bør e-sjefen ta dette opp med utvalget. Den sikreste måte å skape støy om hysj-saker på er å nekte utvalget innsyn og skyve forsvarsministre foran seg. Utvalgets medlemmer har landets høyeste sikkerhetsklarering. Den rødeste kluten, Stein Ørnhøi, har gått på Forsvarets høgskole, vært medlem av Forsvarskommisjonen og slitt benkene i Stortingets utvidete utenrikskomite, som bare har hemmelige møter.
  • Men debatten så langt tyder på at Stortinget har født et barn det egentlig ikke ønsket. De nærmeste dager vil vise om det lider krybbedøden eller vokser opp i harmoni med sitt opphav.