Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Taliban er knekket, hvem tar over i Afghanistan?

Afghanistan er i oppløsning. Taliban-regimet er falt sammen og Nordalliansen rykker inn for å hindre et politisk vakuum. Men har USA en videre strategi for å skape et stabilt Afghanistan?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kabalen om Kabul

Nå begynner det møysommelige arbeidet med å finne løsninger på Afghanistans problemer, og FN må spille en nøkkelrolle. Det er USA innstilt på å legge til rette for, men ingen løsning er i sikte - ennå.

Washington har satset på eks-kong Mohammed Zahir Shah på 87 år som et samlende symbol, og han nyter også stor respekt i befolkningen. FNs spesialutsending for Afghanistan, Lakhdar Brahimi, ser også på eks-kongen som en samlende figur i en overgangsregjering.

FNs sikkerhetsråd vurderer også en flernasjonal fredsstyrke i Afghanistan, og verdensorganisasjonen må forberede seg på et langvarig nærvær i det krigsherjede landet.

USA gikk inn i Afghanistan med det erklærte mål å få has på Osama bin Laden og Qaida-nettverket, som president George W. Bush holder ansvarlig for terroranslagene mot New York og Washington 11. september.

Da Taliban-regimet nektet å utlevere bin Laden og i stedet ga han full beskyttelse, ble målet for USAs militæroperasjon også å kvitte seg med Taliban.

Men hvem skulle komme i stedet for Taliban? USAs målsetning har vært, og er, en bredt sammensatt regjering, der det også bør være rom for moderate krefter innen Taliban.

Den militære utvikling har gått raskt - altfor raskt, mener enkelte. Taliban-regimet faller sammen som et korthus, uten at en politisk løsning er i sikte. Og Nordalliansen er ingen samlende maktfaktor i et land der klanhøvdinger, militære kommandanter og etniske grupperinger i lang tid har bekjempet hverandre.

Nordalliansen er en broket bevegelse, med et innbitt hat mot Taliban som eneste fellestrekk. Afghanere flest har ingen gode minner fra forrige gang alliansens ledere regjerte i Kabul.

Da Nordalliansen mandag brøt gjennom Taliban-stillingene nord for Kabul, var de fleste større byer i de nordlige områder erobret. Deretter gikk det slag i slag, men lederne for pashtunerne i sør har ikke satt seg i spissen for noe folkelig opprør mot Taliban.

Taliban har hatt sin sterkeste støtte nettopp blant pashtunerne, men også den gamle eks-kongen og hans familie tilhører denne folkegruppen. Derfor er det viktig at USA spiller sine kort godt og ikke skaper motsetninger til pashtunerne.

- Vi må unngå at den videre kamp i Afghanistan utvikler seg til en krig mellom USA og pashtunerne, var den klare uttalelse fra Washington etter helgens militære framgang i nord.

Bare for noen dager siden så USA for seg en langvarig kamp i sør, med Taliban-hovedkvarteret Kandahar som den sentrale by. USA frykter at Taliban vil forsvare denne byen med nebb og klør, etter at Kabul falt tirsdag morgen.

Men selv om Taliban trekker seg ut av byene, er det ikke gitt at kampen er over. Selv om Taliban har framstått som et byfenomen, har prestestyret fortsatt oppslutning på landsbygda i sør.

Russerne klarte aldri å pasifisere landsbygda under den 10 år lange okkupasjonen, og USA må hele tiden regne med mange «lommer» der Taliban har bitt seg fast. De mest fanatiske Taliban-tilhengerne forskanser seg trolig i de utilgjengelige fjellområdene for å drive geriljakrig.

- Den letteste oppgaven var å ta kontroll over det nordlige Afghanistan, der Nordalliansen har hatt et visst grep. Det blir langt vanskeligere å få kontroll over Sør-Afghanistan, sier amerikanske ledere.

Men amerikanerne har et trumfkort på hånden. Etter at Taliban er feid til side kan det humanitære arbeid komme i gang for fullt.

President Bush har gyllen anledning til å vise i praksis at krigen i Afghanistan ikke er rettet mot sivilbefolkningen, men mot bin Laden og Taliban.

Hvis USA og det internasjonale samfunn setter inne store midler for å hjelpe sivilbefolkningen, kan afghanerne få det endelige bevis for at verdenssamfunnet, med FN i spissen, er beredt på å komme en nødstedt befolkning til unnsetning.

Det kan skape en viss forståelse for at USAs bombing var nødvendig, og også virke gunstig på arbeidet med å finne fram til en politisk løsning.

USA ser ikke på Nordalliansen som sin nye allierte og beste støttespiller. Til det har alliansen og dens ledere for mye blod på hendene. Nordalliansen har til nå bare vært et redskap for USA i den overordnede kamp mot Taliban og Qaida.

(NTB)

Hele Norges coronakart