TOK KUNDUZ:  Taliban-krigere poserer i dag ved siden av en FN-bil i Kunduz i Afghanistan, etter at de i går jagde ut afghanske regjeringssoldater og tok over byen. Talibans innflytelsesområde strekker seg nå på tvers av flere av de nordlige provinsene i Afghanistan.  Foto: AP Photo / NTB Scanpix
TOK KUNDUZ: Taliban-krigere poserer i dag ved siden av en FN-bil i Kunduz i Afghanistan, etter at de i går jagde ut afghanske regjeringssoldater og tok over byen. Talibans innflytelsesområde strekker seg nå på tvers av flere av de nordlige provinsene i Afghanistan. Foto: AP Photo / NTB ScanpixVis mer

Taliban stormer fram i Afghanistan: - Hvis vi trekker oss ut for tidlig, kan vi ha full borgerkrig igjen om noen år

Stortap for NATO-trente sikkerhetsstyrker i Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ti måneder etter at NATOs ISAF-styrke trakk seg ut av Afghanistan, har Taliban tatt landets femte største by; den nordlige regionhovedstaden Kunduz.

Ikke siden amerikanerne inntok landet i 2001, har Taliban hatt kontroll over en så stor by. Situasjonen er kritisk.

- De har aldri før tatt kontrollen over mer enn enkelte distrikt i nord, altså på kommunenivå. At de tar en by på 300 000, er et stort tilbakeslag for den afghanske regjeringa, sier oberstløytnant Tore Ketil Stårvik ved Forsvarets Høgskole til Dagbladet.

"DEN NORSKE PROVINSEN":  De norske styrkene i ISAF-styrken opererte i Faryab, en provins i det nordvestlige Afghanistan. Slik så ansvarsfordelingen ut da de norske styrkene var i Afghanistan gjennom ISAF i 2006. Den nordøstlige regionhovedstaden Kunduz ble i går erobret av Taliban.
"DEN NORSKE PROVINSEN": De norske styrkene i ISAF-styrken opererte i Faryab, en provins i det nordvestlige Afghanistan. Slik så ansvarsfordelingen ut da de norske styrkene var i Afghanistan gjennom ISAF i 2006. Den nordøstlige regionhovedstaden Kunduz ble i går erobret av Taliban. Vis mer

- Hvis vi trekker oss ut for tidlig og slutter med vestlig bistand for tidlig, kan vi ha full borgerkrig igjen om noen år, påpeker han.

Taliban i nord Siden amerikanerne gikk inn i Afghanistan i 2001, har 3495 soldater fra den vestlige koalisjonen mistet livet. 10 av dem var nordmenn. USA har brukt over 700 milliarder dollar på krigen.

- Dette er den første kampsesongen hvor afghanske sikkerhetsstyrker står på egne bein, det er som ungdommen som skal ut og lære å ta vare på seg selv. Det er en sesong som er viktig for hvilken vei dette kan bikke, sier Stårvik.

Natt til i går startet Taliban en storoffensiv mot Kunduz, og innen 12 timer var over erklærte de seier over de NATO-trente regjeringsstyrkene. 600 fanger, hvorav 120 var Taliban-krigere, ble løslatt fra et av byens fengsler. Nå vaier Talibans hvite flagg i vinden i Kunduz.

I HERAT:  Afghanske politimenn viser her fram våpen de har beslaglagt fra Taliban i den vestlige provinsen Herat. Søndag gikk afghansk politi til aksjon mot væpnede Taliban-krigere i provinsen. Foto: Aref Karimi / AFP Photo / NTB Scanpix
I HERAT: Afghanske politimenn viser her fram våpen de har beslaglagt fra Taliban i den vestlige provinsen Herat. Søndag gikk afghansk politi til aksjon mot væpnede Taliban-krigere i provinsen. Foto: Aref Karimi / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Tyskerne ga fra seg Kunduz til de afghanske sikkerhetsstyrkene i oktober 2013. Siden har vi sett at Taliban gradvis har styrket seg. Det gjelder flere av provinsene i nord, men spesielt Kunduz. De har vært i utkanten av byen siden april, sier Stårvik til Dagbladet.

- De struper de afghanske styrkene fra alle kanter. Det ser ganske stygt ut, sier analytiker Graeme Smith i tenketanken International Crisis Group til Reuters.

Viktig, strategisk by
Kunduz er en viktig by for Taliban, fordi den er knutepunkt mellom Kabul, Mazar-e-Sharif og Tadsjikistan. Afghanske styrker startet i dag tidlig en motoffensiv, for å prøve å ta byen tilbake.

- Det handler om å sitte på kontrollen av smuglerrutene inn og ut av Afghanistan. Kunduz er strategisk viktig i nord som geografisk knutepunkt for all type smugling, men narkotika er hovedfinansieringa til Taliban, sier Stårvik til Dagbladet.

Norge hadde på det meste rundt 600 soldater i Afghanistan men i juni var det nede i 56. Norge hadde gjennom ISAF-styrken ansvaret for Faryab-provinsen nordvest i Afghanistan.

- Da ISAF-styrken fortsatt var på plass, med stabiliseringsstyrker og tilstedeværelse på bakken, hadde vi relativt god kontroll på områdene i nord. Men etter overtakelsen sliter afghanerne med å få den samme kontrollen, sier Stårvik.
 

Kontrollen i sør Helt siden invasjonen var det imidlertid i Sør-Afghanistan de største problemene var. Taliban har stått sterkt i de pashtun-dominerte områdene i sør. Norge fikk flere ganger forespørsler om å bistå i kampene der, men holdt seg i de nordvestlige områdene.

I Helmand-provinsen tar Taliban stadig nye områder.

- Tradisjonelt har de vært sterkere i sørøst, og det er der NATO og ISAF har hatt de største utfordringene. Vi får stadige rapporter om angrep på politistasjoner og angrep på regjeringsbygninger. Eller angrep på fengsler for å frigjøre Taliban-krigere. Det er ingen positiv trend, sier Stårvik.

Utfasing av NATO I fjor var det offisielt slutt for alle NATOs kampoppdrag i Afghanistan. Fortsatt er det over 12 000 styrker i landet, men de driver med opplæring av lokale spesialstyrker, regjeringssoldater og militær rådgivning. I slutten av 2016 skal også dette avvikles og erstattes et «langvarig partnerskap».

VIL GJENEROBRE BYEN:  Afghanske sikkerhetsstyrker har nå startet motoffensiven for å prøve å ta Kunduz tilbake fra Taliban. De skal nå igjen ha kontroll over fengselet og politistasjonen hvor Taliban har åpnet dørene og frigjort alle fangene. Foto: Xinhua/Najim Rahim / NTB scanpix
VIL GJENEROBRE BYEN: Afghanske sikkerhetsstyrker har nå startet motoffensiven for å prøve å ta Kunduz tilbake fra Taliban. De skal nå igjen ha kontroll over fengselet og politistasjonen hvor Taliban har åpnet dørene og frigjort alle fangene. Foto: Xinhua/Najim Rahim / NTB scanpix Vis mer

Fredsforhandlingene mellom regjeringa, i regi av president Ashraf Ghani, og Taliban strandet tidligere i sommer. Over 50 000 afghanere har blitt registrert som asylsøkere i Hellas, bare i år.

- Jeg, med flere andre som har tjenestegjort i Afghanistan, ser gjerne at dette går i riktig retning. Den afghanske regjeringa balanserer på en knivsegg i forhold til hva de klarer å få til. Etter alle praktiske formål er det USA som betaler den afghanske hæren.

- Framover er det viljen til å fortsatt støtte Afghanistan som blir avgjørende. Hvis ikke har vi en full borgerkrig igjen om noen år. Nå har vi bare en sterk opprørsgruppe. Hvordan dette går, er avhengig av hvor tålmodig Vesten er, sier Stårvik til Dagbladet.