Afghanistan

Talibans blodige comeback

Dette er historien om hvordan og hvorfor Taliban har overrasket hele verdens etterretning og militæreksperter. Nå kontrollerer gruppa storparten av det krigsherjede Afghanistan.

DYKTIGE: En Taliban-kriger holder en rakettdrevet granat like utenfor Afghanistans tredje største by, Herat. Taliban kontrollerer nå store deler av det krigsherjede landet, noe som skyldes at de har vært mye bedre på logistisk og strategisk planlegging enn folka i den korrupte regjeringshæren. Foto: AFP/NTB
DYKTIGE: En Taliban-kriger holder en rakettdrevet granat like utenfor Afghanistans tredje største by, Herat. Taliban kontrollerer nå store deler av det krigsherjede landet, noe som skyldes at de har vært mye bedre på logistisk og strategisk planlegging enn folka i den korrupte regjeringshæren. Foto: AFP/NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Så fort USA, Norge og Nato trakk ut soldater sine fra Afghanistan i juni, startet endringene på bakken: I juli overrumplet Taliban den afghanske regjeringa ved å ta over viktige grensepasseringer på steder de før ikke hadde hatt kontroll. Den siste uka har de tatt over minst ti provinshovedsteder, inkludert landets tredje største by, Herat.

- Regjeringen, som den afghanske hæren jobber for, er gjennomkorrupt. Å forsvare deg mot Taliban, å bli beskutt daglig mens du ser kompisene dine dør ... Samtidig vet du at lederne dine er i Kabul og har masse penger som de har puttet i Dubai eller Paris. Du setter livet på spill mens toppen driter i deg, forklarer Kristian Berg Harpviken, Afghanistan-ekspert på Prio-forsker.

- Tisse i buksa

Om du ser på antall soldater og militært utstyr, er regjeringshæren og deres spesialsoldater klart i overtall: I juli 2020 besto regjeringens hær, spesialsoldater og politistyrker på rundt 288 000 personer - mot Talibans rundt 60 000 krigere.

- Regjeringsstyrkene rakner veldig raskt og det har vært store deserteringsrater gjennom mange år. Folk helt uten utdanning har blitt rekruttert inn. De har fått liten trening og har opplevde en veldig høy dødsrisiko, forklarer Harpviken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer