Tall for en brutal virkelighet

I dag starter Russlands første folketelling siden oppløsningen av Sovjetunionen. Den vil sette tall på en befolkningsmessig krise som den industrialiserte verden knapt har sett maken til. Tallene kan få politiske følger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sist intervjuere gikk rundt i landet og stilte spørsmål om bosted, familie, inntekt og etnisk tilhørighet var i 1989, to år før Sovjet-lederen Mikhail Gorbatsjov ble arbeidsløs. Da hadde Russland 148 millioner innbyggere. Siden har folketallet falt til under 144 millioner, til tross for betydelig netto innvandring.

At russerne blir færre, skyldes en kombinasjon av svært lave fødselstall og en eksepsjonelt høy dødelighet. Forventet levealder for befolkningen under ett er i dag 65,6 år. Dette tallet skjuler en forskjell mellom kvinner og menn som er den største for noe land i verden: mens kvinner forventes å leve til de blir 73, lever en gjennomsnitts mannlig russer bare til han er 59,5 år - og når dermed ikke engang pensjonsalderen på 60. I 1986 kunne en mann derimot forvente å leve til han ble 65.

Dypere årsak

Leter vi etter en dypere årsak til befolkningsfallet, er innføringen av kapitalisme en selvsagt kandidat. Under Brezjnev var livet framfor alt forutsigbart. I dag er usikkerheten overveldende for mange. Økonomiske forskjeller er blitt dramatisk større, og det statlige sikkerhetsnettet enda svakere.

På 1990-tallet økte tallet for voldelige dødsfall - ved selvmord, drap, ulykker, forgiftninger osv. - til mer enn det dobbelte. En stor del av denne økningen kan føres tilbake til ødeleggende drikkevaner. En russer nipper sjeldnere til et glass vin enn han drikker seg stup full på vodka. Det anslås at mellom 50000 og 90000 dør årlig av akutt alkoholforgiftning.

I dag er Sør-Afrika det eneste landet i verden hvor det begås flere drap enn i Russland, i forhold til folketallet. Ifjor ble 33500 mennesker drept i Russland. Det er relativt sett tre ganger mer enn i USA. Ekstra tankevekkende er det at et flertall av drapene skjer i hjemmet. Oftest er det kvinner som blir mishandlet til døde av sine ektemenn.

Ekteskap

Trange tider gjør samtidig at langt færre ønsker å få barn. I 1990 var den naturlige tilveksten i befolkningen på 2,2 per 1000 innbygger. Nå er den nede i minus 6,7. Og ekteskapet selv er i hardt vær. I januar- februar i år ble det inngått 115700 ekteskap, mens det var hele 144300 skilsmisser.

Folketellingen skulle vært avholdt allerede i 1999. Ifølge kritikere er den blitt utsatt fordi Kreml ikke har ønsket å få dokumentert hvor galt ting har gått under president Boris Jeltsin. Nå kan imidlertid ikke Vladimir Putin bebreides for alt som har gått galt tidligere. Men etter som statistikken utarbeides, er det absolutt tenkbart at den vil føre til rop om at noe må gjøres. Ordet genocid sitter meget løst blant russiske politikere, ikke minst i den kommunistiske opposisjonen.

Et brennbart spørsmål i folketellingen dreier seg om befolkningens etniske sammensetning.

I flere av Russlands 89 regioner vil utfallet av tellingen kunne skape intensivert maktkamp mellom politikere og folkegrupper. I republikken Basjkortostan, for eksempel, er «titulærbefolkningen», basjkirene, bare tredje størst, etter etniske russere og tatarer. Den etnisk basjkiriske presidenten beskyldes for å ville «presse opp» antallet for å kunne rettferdiggjøre en forfordeling av sine egne.

Fraflytting

I mange republikker vil vi få dokumentert omfattende fraflytting av «ikke-titulære». Flere steder føler etniske russerne seg mindre velkomne enn før. Og i Nord-Kaukasus har hundretusener dratt, spesielt på grunn av ringvirkningene av krigen i Tsjetsjenia. Samtidig har Russland mottatt flere millioner etnisk russiske innvandrere, særlig fra Sentral-Asia og Kaukasus.

Intervjuerne kommer derimot ikke til å spørre om folks religiøse tilknytning. Mange ville vært interessert i å få vite hvor stor oppslutning ulike trossamfunn har.

I dag kastes det rundt svært ulike anslag - noen sier at det hovedsakelig ortodokse Russland har 7 millioner muslimer og 50000 katolikker, andre at tallene er 49 millioner og 1,3 millioner.

Sist det ble spurt om religion var i 1937. Da ble Stalin så rasende over at folk fremdeles var troende, og over at resultatet av utrenskningene hans kunne leses ut fra tabellene, at nye tall ble diktet opp og demografene drept.