ØKONOMI: Her intervjues Siv Jensen i vandrehallen etter at hun presenterte statsbudsjettet for 2015 i Stortinget onsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
ØKONOMI: Her intervjues Siv Jensen i vandrehallen etter at hun presenterte statsbudsjettet for 2015 i Stortinget onsdag. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Tallene som bestemmer «alt» i statsbudsjettet

Statsbudsjettet for 2015 er stappet med viktige tall, men noen er mer avgjørende enn andre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): Oljeprisen, oljeinvesteringen, de produksjonsavhengige petroleumsinntektene og verdien på oljefondet spiller en avgjørende rolle i statsbudsjettet for 2015.

I år blir oljeinvesteringene viktigere enn i tidligere år, fordi de er på vei ned og fordi de gjennom sin vekst og størrelse de siste årene har bidratt med betydelige stimulanser til BNP-veksten. I år blir tallet ekstra viktig fordi mange har spådd at investeringene vil falle kraftig.

I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn at de ville bli på 220 milliarder kroner i år. Nå er anslaget senket til 214,4 milliarder kroner, mens SSBs anslag for 2014 ligger på 227,3 milliarder kroner.

SSB har allerede anslått at oljeinvesteringene vil falle til 185,3 milliarder kroner neste år. Regjeringen legger til grunn i budsjettet for 2015 at de vil falle til 201,7 milliarder kroner.

Er anslaget for 2014 nå riktig, og anslaget for 2015 riktig, tilsier det et fall i oljeinvesteringene neste år på 5,9 prosent.

Kan bomme på oljeprisen Oljeprisen, produksjonen og inntektene bestemmer i grove trekk hvor mye penger staten har å rutte med, hvor stort overskuddet blir og hvor mye som kan overføres til oljefondet. Og jo større oljefondet er jo mer oljepenger kan det brukes over budsjettet.

I fjor lå oljeprisen i snitt på 639 kroner. I statsbudsjettet for 2014 ble prisanslaget i fjor høst senket til 600 kroner, men i det reviderte budsjettet for 2014 hevet den nye regjeringen anslaget til 650 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ØKONOMI: Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank1 Markets tror ikke 2015-budsjettet vil gi utslag på Norges Banks rentebane. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX .
ØKONOMI: Sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank1 Markets tror ikke 2015-budsjettet vil gi utslag på Norges Banks rentebane. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX . Vis mer

I mai trodde imidlertid regjeringen at oljeprisen ville falle til 626 kroner i snitt i 2015 og i øyeblikket ligger den på 590 kroner. Men regjeringen legger til grunn at den altså skal opp igjen til 650 kroner i snitt neste år!

I 2016 tror regjeringen imidlertid at oljeprisen vil stupe til 558 kroner i snitt!

I revidert nasjonalbudsjettet for 2014 ble petroleumsinntektene hevet fra 344,1 til 364,3 milliarder kroner. Nå er anslaget senket igjen med 29,1 milliarder kroner til 335,2 milliarder kroner i år.

For 2015 legges det til grunn at petroleumsinntektene vil bli på 342 milliarder kroner.

Overskuddet på vei ned I 2010, 2011 og 2012 var samlet overskudd på regnskapet på henholdsvis 262, 374 og 409,9 milliarder kroner. I fjor ble det 359,8 milliarder kroner. For inneværende år anslår regjeringen nå at overskuddet blir på 309,1 milliarder kroner, ned 26,3 milliarder kroner fra de 335,4 milliarder kroner den trodde på i revidert i mai.

For 2015 er anslaget nå et overskudd på 308 milliarder kroner, som er det laveste siden 2010. Og som følge av oljeprisfallet er det stor nedsiderisiko i dette anslaget.

Hvor mye oljepenger? Størrelsen på oljefondet er helt avgjørende fordi regjeringen styrer bruken av oljepenger etter den såkalte Handlingsregelen.

Handlingsregelen går ut på at statsbudsjettet, når en holder inntektene fra oljevirksomheten utenom, kan ha et underskudd tilsvarende forventet realavkastning (tallfestet til 4 prosent) av kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen til budsjettåret.

I år brukes det 140,9 milliarder kroner, tilsvarende 2,8 prosent. Realavkastningen anslås til 201,3 milliarder kroner og regjeringen legger opp til å øke bruken av "oljepenger" med 17,3 milliarder kroner neste år, til 163,7 milliarder kroner.

Bruken av oljeinntekter ventes å bli 58 milliarder kroner under forventet fondsavkastning (4-prosentbanen), mot 61 milliarder 2015-kroner i 2014, og tilsvarer 3 prosent.

Det betyr også at hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Uttaket fra fondet utgjør 31.700 kroner per innbygger, fremgår det av budsjettet.

6.015 mrd kroner i oljefondet Verdien på Statens pensjonsfond utland er i dag 5.504 milliarder kroner. Ved utgangen av 2014 tror regjeringen at det vil være på 5.545 milliarder kroner. Det er 69 milliarder kroner mer enn den trodde i mai.

Ved utgangen av 2015 legger regjeringen til grunn at oljefondet har økt til 6.015 milliarder kroner. 129,7 vil bli avsatt fra overskuddet, mens rente og utbytte vil utgjøre 178,3 milliarder kroner, tilsvarende 3,2 prosent.

Inkludert innenlandsdelen regnes det med at statens pensjonsfond vil være på 6.206 milliarder kroner ved utgangen av 2015, tilsvarende 1.217.000 kroner per innbygger.

Statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden (nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger fra folketrygden) er for øvrig beregnet til 6.313 milliarder kroner i 2015.

Det er opp 4,6 prosent fra 6.038 milliarder kroner i år og tilsvarer 1.238.000 kroner per innbygger.

Spillerom - rom for å bomme I oljeprisen og inntektene som legges til grunn ligger det store rom for å sjonglere med budsjettet - og rom for å bomme.

I budsjettet for 2015 tror regjeringen implisitt at produksjonen vil ligge på omtrent samme i år, men selv etter at oljeprisen har stupt tror regjeringen at oljeprisen vil ligge på 650 kroner i snitt neste år.

Hvis regjeringen bommer, produksjonen neste år blir som i år og oljeprisen neste år blir som nå, på 590 kroner, kan inntektene bli 32 milliarder kroner lavere.

Da snakker vi i så fall om petroleumsinntekter på 310 milliarder kroner og et overskudd på 276 milliarder kroner, som i så fall vil falle fra å utgjøre 9,5 prosent av BNP til å utgjøre 8,5 prosent av BNP på 3.239,4 milliarder kroner neste år.

IMFs ferske anslag for Norge i 2015 kan derfor bli revidert ned i tiden som kommer.

Flere nyheter Slik blir kuttene i bilavgiftene
Her er alle endringene i skatter og avgifter
Oljepengebruken vil ikke endre styringsrenten