Tallenes klare tale

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likestillings- og diskrimineringsombudets samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering, «Saldo = 2007», er et nytt, godt og nyttig verktøy i likestillingens tjeneste. Eller la oss si; et fryktinngytende dokument som viser hvor langt det er igjen før vi har full likestilling her i landet. For regnskapet viser røde tall over hele linja. Mens mer enn to tredjedeler av de ansatte i kommunene er kvinner, er bare 16 prosent av rådmennene og 17 prosent av ordførerne det.

I det private næringslivet ser det like ille ut. Bare 19 prosent av topplederne er kvinner (2006). Usle tre prosent av alle styreledere i allmennaksjeselskaper var i fjor kvinner. Lenger ned i hierarkiet er det noe bedre, hvor kvinnene har 29 prosent av mellomlederstillingene og 25 prosent av styremedlemmene. Bare 143 av 732 redaktører er kvinner, det vil si 19,5 prosent.

I utdanningssektoren finner vi den samme skjevheten. Kvinneandelen av uteksaminerte kandidater ved universitets- og høyskoler var i fjor 62 prosent mens andelen kvinnelige professorer er magre 17 prosent. Når det gjelder yrkesdeltakelsen generelt nærmer kvinner seg menn. Av den totale arbeidsstyrken på ca. 2,3 millioner individer var 47 prosent kvinner. Men når det gjelder lønn er avstanden som kjent større. Kvinner tjener i gjennomsnitt 85 prosent av menns inntekt. Forskjellen utgjør ca. 5000 kroner i måneden for heltidsansatte.

Regnskapet belegger også andre former for diskriminering som eksempelvis rammer innvandrere og eldre arbeidstakere på arbeidsmarkedet. Innvandrere og homofile blir også forskjellsbehandlet på boligmarkedet. Dokumentet viser at utviklingen mot et mer likestilt samfunn går fryktelig langsomt. Ikke minst derfor er det viktig med god og slående dokumentasjon på urettferdighetene, blant annet gjennom å framheve hvem som er best og dårligst og ved å foreslå konkrete tiltak.